Også publisert på kristenblogg
Det handler om DEG. Du kategoriseres som ”frelst” eller ”ufrelst” – og med frelst menes: ”en plass reservert for DEG i himmelen når DU dør”. Dessuten skal Jesus gi DEG et oppsett med gammeltestamentlige velsignelser allerede her på jorden, eksempelvis: Tilgivelse for åpenbar (ytre) synd; Kroppslig helbredelse, materiell velstand, etc.
Det er ”DU” som er kjernen. Du kan bli frelst – du kan bli gjenfødt – du kan komme til himmelen - du er du og du duger! Du styrer ditt liv - du regner med Gud.
Din sjel skal sitte på tronen; Stemning, følelse, omgivelse og opplevelse er uunnværlige elementer for DEG! I noen sammenhenger skal du helst ha din personlige ”frelsesopplevelse”, og du skal gjerne la alle vite når du ”føler” Guds nærvær - når du føler at noen er dømmende - når du føler at noen er ukjærlig - når du opplever ditt og føler datt. Dine følelser og meninger er gud – og ve den som ikke bøyer kne for din gud!
Jesus forkynte et helt annet evangelium. Evangeliet om Guds himmelrike. Kjernen i dette sanne evangelium er at ved Jesu Kristi forsoningsverk kan den som radikalt omvender SEG til Ham, få del i Hans liv, lidelser, død og oppstandelseskraft og dermed bli fri.
Både Jesus og Hans apostler forkynte derfor først av alt OMVENDELSE fra et selvsentrert liv. Jesus kom hovedsakelig for å befri Sitt folk fra synd (Matt. 1:21). Han kom ikke primært som ”syndstilgiver”, gledesspreder, healer eller problemløser. Hans teologi og praksis var helbredelse av ”indre” sjelelig og åndelig sykdom av den art som leder til evig fortapelse. Han helbreder (indre) selvopptatthet/ arroganse/ blindhet/ døvhet/ lammelse – begjær, lyster, pengekjærlighet, egenkjærlighet, sinne, mm. Vanlige biprodukter var (og er) fysisk og mental helbredelse.
Tør vi tenke tanken at det postkristne humanistiske ”frelsesevangelium” egentlig kan være et overfladisk ”godterievangelium” hvor vi av tilsynelatende hyggelige ”åndelige ledestjerner” tilbys å plukke og mikse det ”VI” liker fra GT og NT uten å følge verken moseloven eller Kristus? Har noen lagt merke til hva som skjer med barn som fores med godterier? Først glade og oppglødde, så hyperaktive - til slutt syke og apatiske.
Det komfortable menneskesentrerte ”frelsesevangelium” genererer smilende møtebesøkere, kollekt - og åndelig svaksynthet. Men slik oldtidens prester måtte gi slipp på sin følelsesbaserte lære om at solen gikk i bane rundt jorden må også vår tids prester, pastorer, kristenbloggere og falske profeter gi slipp på sin følelsesbaserte fantasi om at Gud ”går i bane” rundt oss for å gi oss alt vi trenger for å ha det hyggelig!
Frelsen (himmelplassen) er gratis sier ”humanistevangelistene”, som allikevel alltid har et sett med ytre audiovisuelle handlingsmønstre de vil kle sine proselytter (etterfølgere) med: Positiv bekjennelse, oppmuntrende kommentarer, smilende fjes, alvorlige fjes, grinende fjes, er eksempler på det påsmurte ”kristenliv” som humanismens ”apostler” oppmuntrer deg til å kamuflere din synd med.
Det sanne evangeliet derimot er en Guds kraft. Denne kraften fører til at en indre frelse blir født fram. Kraften gir også den ydmyke nåde til å forstå at han daglig må jobbe på sin egen frelse med frykt og beven. Den overfladiske ”påkristning” som tilbys i mange ”evangeliske” sammenhenger holder derfor ikke evangeliske mål! Jesus kalte det for ”hvitkalking av graver”. På Jesu tid bestod hvitkalkingen i å gi et skinn av at man fulgte lovens bud. I dag består hvitkalkingen som regel i å gi et skinn av at man er den humanistiske nestekjærlighetens ”apostel”. Hvem som helst med gode humanistiske intensjoner og mental viljestyrke kan kopiere aktuell ”kristelig” væremåte i forskjellige kirkesamfunn - og på forskjellige kristelige blogger uten å være i nærheten av Kristus eller frelsen.
Mange er klare til å dø for sin Bibel - hvem er klar for å lese den? Oppfordret Jesus de som ville til himmelen til å gi seg ut for å være hyggelige? Eller sa Han kanskje at de som vurderer å bygge sine liv på Kristi grunnvoll først skal sette seg ned og gjøre en konsekvensanalyse slik beskrevet i Luk 14, 28-34?
Har noen fordypet seg i Jesu liv og lære? Hva er Hans hovedmål? Mennesket eller Gud? Hyggelighet eller rettferd? Ord eller kraft? Kvantitet eller kvalitet? Indre kvalitet (helliggjørelse) eller ytre kvalitet (religion)? Et ydmykt hellig folk – eller stort og prektig folk? Den som leser skriften fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken finner en gjennomgående rød tråd. I den falske menighet ”Babylon” handler alt om humanistisk enhet, humanistisk størrelse og menneskelig prakt. I Guds menighet ”Jerusalem” handler alt om Gud og Hans hellighet.
Den som ikke er forblindet av humanismen (666) kan selv studere hele bibelen og søke Jesus. Det kan være nyttig å lese evangeliene sakte - gjentatte ganger. Elsk sannheten! Det handler om omvendelse, selvfornektelse - Jesus, Hans rike, Hans vei, Hans liv. Rettferd (å leve rett) er i Faderens øyne daglig etterfølgelse av Jesus Kristus. Resultatet er en indre fred og glede som ikke kan beskrives eller rystes. Evangeliet er en nåde – men ikke for alle. Bare for dem som har en ydmyk barnslig tillit til Ham.
Jesus konstaterte at det er få som blir små nok til å komme gjennom den trange port som leder til Hans dimensjon. Men hvis vi omvender oss og tar første skrittet på veien ved å erkjenne at Jesus døde for våre synder, så har vandringen begynt. For å sikre at vi når frem til frelsen må vi ifølge Jesus Kristus, elske Gud ved å forsake, fornekte og hate alt og alle som kan hindre oss i å bli lik Kristus i vårt indre. Slik er sann kjærlighet – klar og enkel tale for alle som er på frelsens smale og rette vei - ubegripelig tungetale for alle som er fanget i humanismens brede vranglære.
onsdag 10. mars 2010
Babylons innerste vesen – av mennesket, ved mennesket og til mennesket.
Også publisert på kristenblogg
Artikkelen er oversatt med tillatelse av den indiske bibellæren Zac Poonen,
Christian Fellowship Church , Bangalore, India.
I 1.Mosebok 11:4 leser vi at jordens innbyggere bestemte seg for å bygge et tårn. ”Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen” sa de. De ville at tårnet deres skulle bli Guds port (Babel).
En hovedbestanddel i falsk religion er anstrengelse. Falsk religion bygges alltid på anstrengelse – og ikke på tro og avhengighet av Gud. Lederne i falske religioner er alltid sterke personligheter med en karisma som minner om filmstjerners karisma. De er ikke svake og uanselige som apostelen Paulus, eller uten rykte som apostelen Peter. Mens Lederne innen falsk kristendom søker ære og berømmelse for sin egen del, er Guds sanne profeter alltid misforstått og forkastet som ”vranglærere”. Slik var det jo også med Jesus og Hans apostler.
Det kan være mye enhet i Babylon. Hele verden brukte samme språk (1 Mos. 11:1) – ikke bare samme måte å snakke på, men også samme ”språk” av menneskelig smarthet, menneskelig dyktighet og menneskelig herlighet. Dette verdens ”språk” er dessverre også det språk mange kristne ledere kommuniserer med. I kontrast ble Jesus Kristus korsfestet i svakhet, og det var ingenting tiltrekkende ved Ham (2 Kor. 13:4; Jes 53:2). Han var en tjener som vasket menneskers føtter. Han var ikke en generalsekretær, toppleder eller pave. Han kalte Seg: ”vanlig menneske” (menneskesønn) og hadde ingen tittel i det hele tatt. Slik gjenkjennes sanne Guds tjenere.
I Babylon sier man, ”Kom la oss bygge”. Der trenger man ikke å rådføre seg med Gud. Man tror at man kan bygge en port til himmelen på egen hånd! Falsk religion er ikke hjelpeløst avhengig av Gud i alt. Kanskje de ber slik man gjør i alle religioner, men bønnene er meningsløse. Baals profeter bad også i timesvis på Karmels fjell – uten resultat. Elia bad i ett minutt, og Guds ild falt fra himmelen! Kanskje noen av oss er stolte over våre mange timer i bønn. Og slik bønn kan være nyttig. Jesus bad jo også natten igjennom. Men bønn når bare sin hensikt hvis den uttrykker vår totale avhengighet av Guds ledelse og hjelp. Men Babylonere trenger ikke å søke Guds ledelse, de er avhengige av menneskelig dyktighet. Falsk religion begynner med mennesker, ikke med Gud. Mottoet er: ”I begynnelsen skapte mennesket,” ikke ”I begynnelsen skapte Gud,” (som i 1 Mos.1:1). Falsk religion stammer fra mennesket, utføres i menneskelig kraft og spres til menneskets ære.
Bibelen taler om å bygge med tre, høy eller halm, alternativt med gull, sølv og edelsteiner (1 Kor 3:12). Hva betyr det så å bygge med gull, sølv og edelsteiner? Svaret står i Romerbrevet 11:36: ”fra Ham og ved Ham og til Ham”. Slik bygges Jerusalem (Guds sanne menighet). I kontrast bygges Babylon ”fra mennesket, ved mennesket og til mennesket”.
Babylon bygges ut ifra en menneskelig tankegang. Og mange kristelige organisasjoner bygges også ut ifra menneskelige tanker, og ikke Guds tanker. Man foretrekker prinsippene til multinasjonale bedrifter og store handelssystem foran apostlenes lære. Organisasjonene bygges derfor som bedriftsforetak, og ikke som menigheter slik apostlene bygget. Hvorfor gav ikke Jesus sitt evangelium til et reklamebyrå? De kunne vel ha gjort en bedre jobb enn Hans tolv apostler? Men det ville blitt et menneskeverk, og Guds metoder er annerledes.
Veldig få mennesker kjenner Guds metoder, fordi veldig få mennesker kjenner Gud. Mennesker er religiøse vesener og foretrekker religion fremfor Gud. Det er ukomfortabelt å leve med Gud. Religion er komfortabelt. Man kan ikke leve med Gud og samtidlig være stor i verden. Men man kan ha ”kristen religion” og samtidlig være stor i verden. Mennesker vil ikke ha Gud. De aller fleste troende foretrekker kristendom fremfor Gud. De vil ikke bære Jesu Kristi åk på sin nakke.
Babylon bygges ved menneskelig kraft. Den Hellige Ånds salvelse og Guds overnaturlige gaver trengs ikke der. Naturlige talenter, bra musikk og elektroniske hjelpemidler gjør jobben! Er det rart at vår tjeneste foran Gud ligger på et lavmål! Vi kjenner ikke den kraft som de tidlige apostlene opererte i. Jeg er overbevist om at den åndsdåp som mange kristne av i dag mener å ha opplevd, er en falsk sjelelig dåp – en psykisk opplevelse som gir dem tilfredsstillelse på tross av at den er langt ifra den dåp apostlene mottok på pinsedagen. Få har opplevd Den sanne Hellige Ånds salvelse som kom over Jesus og apostlene. Jeg oppfordrer dere sterkt om å søke den ekte kraftdåpen som Jesus lovet apostlene før Han steg opp til himmelen. Bare på den måten kan vi virkelig tjene Gud. Hvorfor sier jeg at mye som skjer i Den Hellige Ånds navn er falskt? Fordi Jesus sa at vi kunne identifisere falske profeter ved å studere fruktene deres. Pengekjærligheten er klart åpenbar hos de fleste som påstår seg å være døpt i Den Hellige Ånd i dag. Slik frukt er absolutt ikke fra Gud, Den Hellige Ånd elsker ikke penger. Men disse mennesker elsker makt, posisjoner og menneskelig ære. Slikt er ikke Åndens frukter, slik ”kraft” kommer fra en annen kilde, fra en annen ånd.
Babylon bygges til menneskers ære. ”La oss skape oss et navn” leser vi i 1 Mosebok 11:4. Årevis senere leser vi i Daniel 4:30 at Nebukadnesar så ut over Babylon som han hadde bygget. Jeg har hørt at byen var bygget i kvadratisk form, 25x25 kilometer. Murene var 27 meter tykke og 107 meter høye. Der var en vakker hengende hage som var en av verdens underverker. Og Nebukadnesar sa, ”Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!”. Byen var bygget av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Nebukadnesar levde nesten 2000 år etter at Babels tårn ble bygget. Allikevel ånden var den samme. I dag, 2500 år senere ser vi at den samme ånd også opererer innen kristendommen. Babylon er - av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Totalt motsatt mot Jerusalem.
I 1 Mosebok 11:5 leser vi at ”Herren steg ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde”. Husk at Herren kommer ned for å undersøke alt vi bygger. Han kommer ikke for å undersøke hvor stor vår kirke eller organisasjon er, men for å undersøke motivet for at vi bygger. Til hvem sin ære bygger vi? Når Gud undersøkte størrelsen på Babels tårn fant Han at den var meget imponerende. Men Han så etter noe helt annet. Og Han ser etter noe helt annet i dag også.
Artikkelen er oversatt med tillatelse av den indiske bibellæren Zac Poonen,
Christian Fellowship Church , Bangalore, India.
I 1.Mosebok 11:4 leser vi at jordens innbyggere bestemte seg for å bygge et tårn. ”Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen” sa de. De ville at tårnet deres skulle bli Guds port (Babel).
En hovedbestanddel i falsk religion er anstrengelse. Falsk religion bygges alltid på anstrengelse – og ikke på tro og avhengighet av Gud. Lederne i falske religioner er alltid sterke personligheter med en karisma som minner om filmstjerners karisma. De er ikke svake og uanselige som apostelen Paulus, eller uten rykte som apostelen Peter. Mens Lederne innen falsk kristendom søker ære og berømmelse for sin egen del, er Guds sanne profeter alltid misforstått og forkastet som ”vranglærere”. Slik var det jo også med Jesus og Hans apostler.
Det kan være mye enhet i Babylon. Hele verden brukte samme språk (1 Mos. 11:1) – ikke bare samme måte å snakke på, men også samme ”språk” av menneskelig smarthet, menneskelig dyktighet og menneskelig herlighet. Dette verdens ”språk” er dessverre også det språk mange kristne ledere kommuniserer med. I kontrast ble Jesus Kristus korsfestet i svakhet, og det var ingenting tiltrekkende ved Ham (2 Kor. 13:4; Jes 53:2). Han var en tjener som vasket menneskers føtter. Han var ikke en generalsekretær, toppleder eller pave. Han kalte Seg: ”vanlig menneske” (menneskesønn) og hadde ingen tittel i det hele tatt. Slik gjenkjennes sanne Guds tjenere.
I Babylon sier man, ”Kom la oss bygge”. Der trenger man ikke å rådføre seg med Gud. Man tror at man kan bygge en port til himmelen på egen hånd! Falsk religion er ikke hjelpeløst avhengig av Gud i alt. Kanskje de ber slik man gjør i alle religioner, men bønnene er meningsløse. Baals profeter bad også i timesvis på Karmels fjell – uten resultat. Elia bad i ett minutt, og Guds ild falt fra himmelen! Kanskje noen av oss er stolte over våre mange timer i bønn. Og slik bønn kan være nyttig. Jesus bad jo også natten igjennom. Men bønn når bare sin hensikt hvis den uttrykker vår totale avhengighet av Guds ledelse og hjelp. Men Babylonere trenger ikke å søke Guds ledelse, de er avhengige av menneskelig dyktighet. Falsk religion begynner med mennesker, ikke med Gud. Mottoet er: ”I begynnelsen skapte mennesket,” ikke ”I begynnelsen skapte Gud,” (som i 1 Mos.1:1). Falsk religion stammer fra mennesket, utføres i menneskelig kraft og spres til menneskets ære.
Bibelen taler om å bygge med tre, høy eller halm, alternativt med gull, sølv og edelsteiner (1 Kor 3:12). Hva betyr det så å bygge med gull, sølv og edelsteiner? Svaret står i Romerbrevet 11:36: ”fra Ham og ved Ham og til Ham”. Slik bygges Jerusalem (Guds sanne menighet). I kontrast bygges Babylon ”fra mennesket, ved mennesket og til mennesket”.
Babylon bygges ut ifra en menneskelig tankegang. Og mange kristelige organisasjoner bygges også ut ifra menneskelige tanker, og ikke Guds tanker. Man foretrekker prinsippene til multinasjonale bedrifter og store handelssystem foran apostlenes lære. Organisasjonene bygges derfor som bedriftsforetak, og ikke som menigheter slik apostlene bygget. Hvorfor gav ikke Jesus sitt evangelium til et reklamebyrå? De kunne vel ha gjort en bedre jobb enn Hans tolv apostler? Men det ville blitt et menneskeverk, og Guds metoder er annerledes.
Veldig få mennesker kjenner Guds metoder, fordi veldig få mennesker kjenner Gud. Mennesker er religiøse vesener og foretrekker religion fremfor Gud. Det er ukomfortabelt å leve med Gud. Religion er komfortabelt. Man kan ikke leve med Gud og samtidlig være stor i verden. Men man kan ha ”kristen religion” og samtidlig være stor i verden. Mennesker vil ikke ha Gud. De aller fleste troende foretrekker kristendom fremfor Gud. De vil ikke bære Jesu Kristi åk på sin nakke.
Babylon bygges ved menneskelig kraft. Den Hellige Ånds salvelse og Guds overnaturlige gaver trengs ikke der. Naturlige talenter, bra musikk og elektroniske hjelpemidler gjør jobben! Er det rart at vår tjeneste foran Gud ligger på et lavmål! Vi kjenner ikke den kraft som de tidlige apostlene opererte i. Jeg er overbevist om at den åndsdåp som mange kristne av i dag mener å ha opplevd, er en falsk sjelelig dåp – en psykisk opplevelse som gir dem tilfredsstillelse på tross av at den er langt ifra den dåp apostlene mottok på pinsedagen. Få har opplevd Den sanne Hellige Ånds salvelse som kom over Jesus og apostlene. Jeg oppfordrer dere sterkt om å søke den ekte kraftdåpen som Jesus lovet apostlene før Han steg opp til himmelen. Bare på den måten kan vi virkelig tjene Gud. Hvorfor sier jeg at mye som skjer i Den Hellige Ånds navn er falskt? Fordi Jesus sa at vi kunne identifisere falske profeter ved å studere fruktene deres. Pengekjærligheten er klart åpenbar hos de fleste som påstår seg å være døpt i Den Hellige Ånd i dag. Slik frukt er absolutt ikke fra Gud, Den Hellige Ånd elsker ikke penger. Men disse mennesker elsker makt, posisjoner og menneskelig ære. Slikt er ikke Åndens frukter, slik ”kraft” kommer fra en annen kilde, fra en annen ånd.
Babylon bygges til menneskers ære. ”La oss skape oss et navn” leser vi i 1 Mosebok 11:4. Årevis senere leser vi i Daniel 4:30 at Nebukadnesar så ut over Babylon som han hadde bygget. Jeg har hørt at byen var bygget i kvadratisk form, 25x25 kilometer. Murene var 27 meter tykke og 107 meter høye. Der var en vakker hengende hage som var en av verdens underverker. Og Nebukadnesar sa, ”Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!”. Byen var bygget av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Nebukadnesar levde nesten 2000 år etter at Babels tårn ble bygget. Allikevel ånden var den samme. I dag, 2500 år senere ser vi at den samme ånd også opererer innen kristendommen. Babylon er - av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Totalt motsatt mot Jerusalem.
I 1 Mosebok 11:5 leser vi at ”Herren steg ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde”. Husk at Herren kommer ned for å undersøke alt vi bygger. Han kommer ikke for å undersøke hvor stor vår kirke eller organisasjon er, men for å undersøke motivet for at vi bygger. Til hvem sin ære bygger vi? Når Gud undersøkte størrelsen på Babels tårn fant Han at den var meget imponerende. Men Han så etter noe helt annet. Og Han ser etter noe helt annet i dag også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)