Wealth might be your master and you might be a gentile if you are eagerly seeking these “blessings” (Mt.6:24, Mt.6:32):
- More money.
- A good title or a job with high wages.
- A big loan that enables you to live your life according to your own dreams, getting all the wealth you think you need 20 or 30 years before you really afford it.
- Healing from some physical sickness while your spirit is dying from multiple spiritual diseases.
If God is your Master (Mt5:3-12):
- He has BLESSED you when your spirit is so poor that nothing or no one except Jesus may satisfy you – the heavenly Kingdom and its power is yours!
- He has BLESSED you when you mourn because of all the spiritual death around you – you shall be comforted!
- He has BLESSED you when you are humble, meek and mild – you shall inherit the land that God has promised!
- He has BLESSED you when you feel like thirsting and starving until you get into deep fellowship with Jesus – you will be filled with Him and His righteousness!
- He has BLESSED you when you are kind and merciful like Jesus – God will be kind and merciful to you!
- He has BLESSED you when your inside world is right with Jesus – you shall see the Lord and be transformed by His glory!
- He has BLESSED you when you create peace by getting into position with Jesus as your Head – You shall be named among the sons of God!
- God BLESSES you when people mock you and persecute you and lie about you and say all sorts of evil things against you because you are followers of Jesus - Be happy about it! - Be very glad! For a great reward awaits you in heaven. This is the proof that you are on the right track!
Seek first His Kingdom and His righteousness and all these things will be added to you!
Who is BLESSING you my friend? God or wealth?
Jesus bless you!
onsdag 3. november 2010
Hva forkynner vi?
Vi kristne sitter på stor kunnskap og vi har de beste argumentene. Vi kan enkelt vinne enhver debatt, men vi har ikke klart i å vinne våre naboers hjerter. Våre ord er uten kraft. Vi har vår kilde i kunnskapen om Gud og ikke i Den Levende Gud. Allikevel har vi igjen muligheten til å forklare det gode budskapet om hvem Herren er, uten ord men med kraft.
Alle som kaller seg kristne er i «fulltidstjeneste for Herren». Vi vitner og forkynner vår tro 24 timer i døgnet enten vi vil det eller ikke. Våre liv forkynner for omverdenen om vår tro og vårt håp uten at vi trenger å si et eneste ord. Livet er som kjent menneskenes lys.
Men hva forkynner vi egentlig?
Når vi forsøker å gi andre skylden for noe, vitner vi om vår egen prektighet og selvrettferdighet. Skilsmisser, noe som ca 50% av oss har vært gjennom, forkynner at Gud ikke er trofast og kjærlig. Hvis vi forsvarer oss selv, forkynner vi vår selvopptatthet og frykt for å bli såret. Blir vi såret, forkynner vi at vi fortsatt lever «det gamle liv», for den som er korsfestet med Kristus kan ikke lenger bli såret. Han er død, og den usårbare Kristus lever i ham. Hvis kvinnen bestemmer over mannen, forkynner vi at menigheten er større enn menighetens Herre. Går vi til psykolog, vitner vi om at vi stoler mer på menneskekunnskap enn på Gud. Hvis vi lever et liv i angst, forkynner vi til omverden at vi ikke stoler på vår Herre. Er vi bitre og ikke kommer over skuffelser, viser vi verden at vi har null tillit til Gud. Når vi går rundt med begjær i tankene, vitner vi om at våre kjødelige lyster går foran ektefelle og Gud.
Alt dette er helt greit for vår Herre og frelser. Han er vant til å skifte bleier på oss «åndelige spedbarn». Men det kommer en dag etter årevis med bleieskift da vår Far sier stopp. For at vi skal komme oss videre lar Han oss forsøke å rydde opp i dritten selv. Det er da vi har muligheten til å ydmyke oss selv og vokse i modenhet og autoritet. Da bytter vi ut «jeg vil ha mer» - bønnene mot bønner om hellighet, Guds vilje og Hans rike. En dag skal vårt land se hellige Guds krigere kledd i Herrens fulle rustning vinne seier på seier mot ondskapen. Da vil mange frykte og ære Herren.
Alle som kaller seg kristne er i «fulltidstjeneste for Herren». Vi vitner og forkynner vår tro 24 timer i døgnet enten vi vil det eller ikke. Våre liv forkynner for omverdenen om vår tro og vårt håp uten at vi trenger å si et eneste ord. Livet er som kjent menneskenes lys.
Men hva forkynner vi egentlig?
Når vi forsøker å gi andre skylden for noe, vitner vi om vår egen prektighet og selvrettferdighet. Skilsmisser, noe som ca 50% av oss har vært gjennom, forkynner at Gud ikke er trofast og kjærlig. Hvis vi forsvarer oss selv, forkynner vi vår selvopptatthet og frykt for å bli såret. Blir vi såret, forkynner vi at vi fortsatt lever «det gamle liv», for den som er korsfestet med Kristus kan ikke lenger bli såret. Han er død, og den usårbare Kristus lever i ham. Hvis kvinnen bestemmer over mannen, forkynner vi at menigheten er større enn menighetens Herre. Går vi til psykolog, vitner vi om at vi stoler mer på menneskekunnskap enn på Gud. Hvis vi lever et liv i angst, forkynner vi til omverden at vi ikke stoler på vår Herre. Er vi bitre og ikke kommer over skuffelser, viser vi verden at vi har null tillit til Gud. Når vi går rundt med begjær i tankene, vitner vi om at våre kjødelige lyster går foran ektefelle og Gud.
Alt dette er helt greit for vår Herre og frelser. Han er vant til å skifte bleier på oss «åndelige spedbarn». Men det kommer en dag etter årevis med bleieskift da vår Far sier stopp. For at vi skal komme oss videre lar Han oss forsøke å rydde opp i dritten selv. Det er da vi har muligheten til å ydmyke oss selv og vokse i modenhet og autoritet. Da bytter vi ut «jeg vil ha mer» - bønnene mot bønner om hellighet, Guds vilje og Hans rike. En dag skal vårt land se hellige Guds krigere kledd i Herrens fulle rustning vinne seier på seier mot ondskapen. Da vil mange frykte og ære Herren.
Merking
Er det ikke slik at mange allerede går rundt med det Bibelen kaller dyrets merke?
Iblant sier man at et menneske er merket for livet etter en rystende opplevelse. Å være merket for livet betyr ikke at man får en etikett, eller merke klistret på seg. Når bibelen taler om dyrets merke så betyr det på samme måte ikke nødvendigvis et visuelt merke. Dyrets merke på pannen kan bety at man har latt sin tenkemåte formes etter dyrets tenkemåte. Dyrets merke på hånden kan bety at man bruker sine hender i dyrets tjeneste. Man er da merket av de antikristelige handlingene man utfører.
Mange humanister, sosialister, idealister, pasifister, kristne med flere går idag rundt med et merke (tenkemåte) på pannen. De har en sterk tro på menneskehetens evner til å klare seg selv uten Gud. En lignende arroganse og innbilskhet hos en engel som het Lucifer 'lysbæreren' fikk vår Herre til å forvise ham til mørket for evig. Kanskje Paulus forslag om å ta hver tanke til fange i lydighet under Kristus er like aktuelt i humanismens høyborg Norge idag som i Korint for 2000 år siden.
Iblant sier man at et menneske er merket for livet etter en rystende opplevelse. Å være merket for livet betyr ikke at man får en etikett, eller merke klistret på seg. Når bibelen taler om dyrets merke så betyr det på samme måte ikke nødvendigvis et visuelt merke. Dyrets merke på pannen kan bety at man har latt sin tenkemåte formes etter dyrets tenkemåte. Dyrets merke på hånden kan bety at man bruker sine hender i dyrets tjeneste. Man er da merket av de antikristelige handlingene man utfører.
Mange humanister, sosialister, idealister, pasifister, kristne med flere går idag rundt med et merke (tenkemåte) på pannen. De har en sterk tro på menneskehetens evner til å klare seg selv uten Gud. En lignende arroganse og innbilskhet hos en engel som het Lucifer 'lysbæreren' fikk vår Herre til å forvise ham til mørket for evig. Kanskje Paulus forslag om å ta hver tanke til fange i lydighet under Kristus er like aktuelt i humanismens høyborg Norge idag som i Korint for 2000 år siden.
Vårt indre liv med Gud
Vi kristne venter på Fredsfyrsten som beskrives i Jesaja 11. Ifølge bibelteksten vil Han ikke dømme oss etter hva øynene ser eller hva ørene hører, men Han dømmer rettferdig. "Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre", jøde er den som er jøde i det indre. Dette konstaterte apostelen Paulus i Rom 2,28a og 29a. Slik er det også med oss bibeltro, voksendøpte, tungetalende kristne. "Rett troende er ikke den som er troende i det ytre, troende er den som tror i sitt indre" ville vi sagt.
Hvis vi ikke er opptatt av det ytre, men har et indre trosliv med vår Herre, hvordan kan det da komme seg at vi vurderer nesten utelukkende etter det ytre? Evangelister som samler hundretusener på sine møter i Afrika, hyrder, småprofeter og sauer i små menigheter i Norden, de fleste bedømmer etter det ytre. De er nødt til å bedømme etter ytre audiovisuelle (se og hørbare) kriterier fordi de ikke er i stand til å bedømme i ånden. Smil fromt og skryt av prekenen når du møter en kjent trospredikant, og han velsigner deg fordi han allerede er overbevist om at du er frelst og har det åndelig bra. Bryt noen tabuer, lys inn i mørket, si sannheten om den elendige prekenen hans og fortell ham at den ikke vil hjelpe de syke og slitne "sauene" hans. Da vil han tro at du trenger frelse. For noen år siden førte min ekstreme selvopptatthet meg inn i en dyp depresjon. Under depresjonen kunne jeg lett overbevise enhver karismatiker om at mitt trosliv var på topp bare ved å ta på meg et smilefjes og late som jeg var lykkelig.
Vårt kristenliv bør ikke være et skuespill der vi er nødt til å ta på oss forskjellige religiøse masker og agere på en spesiell måte for å motta menneskers bekreftelse. Lykke og velsignelse bør heller ikke være vårt mål. Enhver troendes mål bør være å daglig dø fra sin egen og menighetens religiøsitet og slik integreres med Herren. Vårt mål bør være å motta den fred som overgår all forstand og derved se Fredens Gud knuse satan under Sine føtter. Det handler ikke om oss, det handler om Ham. Vi kan møte opp på hvert eneste kristent stevne, smile, snakke, be, synge og profetere i tunger på "den rette måten" og allikevel være langt fra Herren i våre hjerter. Vi kan slite tungt med å ofre ti prosent til menigheten uten å kjenne friheten ved å ofre 100 prosent til Herren.
Åndens frukt er ikke religiøst strev og arbeid. Det handler ikke om å "frelse" flest mulig mennesker. Vi kan ikke frelse noen, det er Herren som frelser. Hvis vi prøver å frelse noen selv, skaper vi i beste fall proselytter eller satans barn dobbelt verre enn oss selv, som Jesus uttrykte det. Den frukten som Herren etterspør i våre liv er av åndelig art, slik beskrevet i Galaterbrevet. Av alt det religiøse strev vi lester på hverandre i våre menigheter, vil nesten ingenting tåle den Herrens ild vi venter på. Herren har allerede tent frihetens ild i våre hjerter og den vil brenne til det ikke er noe igjen av våre gamle liv. Åndens frukt derimot brenner ikke, den er edel, evig og vokser automatisk frem fra vårt indre. Den beste frukten kommer etter kulde, tørke og beskjæring. Vi trenger aldri frykte at vi bærer for lite frukt, derimot bør vi frykte hvis vi aldri opplever Herrens tukt. Tukt er veien til frukt, for Gud beskjærer hvert tre som gir frukt og tukter hvert barn Han har kjær. Herren vil fremtre sterkere i vårt indre når vi korsfester vår tro på mennesker og de ytre omstendighetene.
Hvis vi ikke er opptatt av det ytre, men har et indre trosliv med vår Herre, hvordan kan det da komme seg at vi vurderer nesten utelukkende etter det ytre? Evangelister som samler hundretusener på sine møter i Afrika, hyrder, småprofeter og sauer i små menigheter i Norden, de fleste bedømmer etter det ytre. De er nødt til å bedømme etter ytre audiovisuelle (se og hørbare) kriterier fordi de ikke er i stand til å bedømme i ånden. Smil fromt og skryt av prekenen når du møter en kjent trospredikant, og han velsigner deg fordi han allerede er overbevist om at du er frelst og har det åndelig bra. Bryt noen tabuer, lys inn i mørket, si sannheten om den elendige prekenen hans og fortell ham at den ikke vil hjelpe de syke og slitne "sauene" hans. Da vil han tro at du trenger frelse. For noen år siden førte min ekstreme selvopptatthet meg inn i en dyp depresjon. Under depresjonen kunne jeg lett overbevise enhver karismatiker om at mitt trosliv var på topp bare ved å ta på meg et smilefjes og late som jeg var lykkelig.
Vårt kristenliv bør ikke være et skuespill der vi er nødt til å ta på oss forskjellige religiøse masker og agere på en spesiell måte for å motta menneskers bekreftelse. Lykke og velsignelse bør heller ikke være vårt mål. Enhver troendes mål bør være å daglig dø fra sin egen og menighetens religiøsitet og slik integreres med Herren. Vårt mål bør være å motta den fred som overgår all forstand og derved se Fredens Gud knuse satan under Sine føtter. Det handler ikke om oss, det handler om Ham. Vi kan møte opp på hvert eneste kristent stevne, smile, snakke, be, synge og profetere i tunger på "den rette måten" og allikevel være langt fra Herren i våre hjerter. Vi kan slite tungt med å ofre ti prosent til menigheten uten å kjenne friheten ved å ofre 100 prosent til Herren.
Åndens frukt er ikke religiøst strev og arbeid. Det handler ikke om å "frelse" flest mulig mennesker. Vi kan ikke frelse noen, det er Herren som frelser. Hvis vi prøver å frelse noen selv, skaper vi i beste fall proselytter eller satans barn dobbelt verre enn oss selv, som Jesus uttrykte det. Den frukten som Herren etterspør i våre liv er av åndelig art, slik beskrevet i Galaterbrevet. Av alt det religiøse strev vi lester på hverandre i våre menigheter, vil nesten ingenting tåle den Herrens ild vi venter på. Herren har allerede tent frihetens ild i våre hjerter og den vil brenne til det ikke er noe igjen av våre gamle liv. Åndens frukt derimot brenner ikke, den er edel, evig og vokser automatisk frem fra vårt indre. Den beste frukten kommer etter kulde, tørke og beskjæring. Vi trenger aldri frykte at vi bærer for lite frukt, derimot bør vi frykte hvis vi aldri opplever Herrens tukt. Tukt er veien til frukt, for Gud beskjærer hvert tre som gir frukt og tukter hvert barn Han har kjær. Herren vil fremtre sterkere i vårt indre når vi korsfester vår tro på mennesker og de ytre omstendighetene.
ØKONOMISK TAKTIKK
Da kvinnen begynte å jobbe utenfor familien økte ikke velstanden. Det som derimot økte var aborttallene, skilsmisseratene, kreft-tallene, utbrendtheten og skatteåket. Vi høster nå stadig frukt av dette gigantiske «velferds»-eksperimentet som begynte på 70-tallet. Den beske frukten hittil består av ca 500 000 drepte samfunnsborgere(abort), 50% skilsmisser (selv blant kristne), opprørske barn, depresjoner, utbrenthet og lovløshet.
For å bøte på skadene toinntekts-familien genererer, belastes vi med et skattetrykk uten historisk sidestykke. Foruten personskatten betaler vi skatt på forbruk som moms, miljøskatter og bilavgifter for å nevne noen. Slår vi sammen alle skatter, finner vi at gjennomsnittsnordmannen betaler 60-70% av inntekten sin i skatter og avgifter til stat og kommune.
Kristus derimot krever at vi oppgir 100% av alt vi eier (Luk 14:33) hvis vi vil følge Ham og ta del i Hans rike. Vær derfor for eksempel beredt på å kaste ut TV:n. Vær beredt på å oppgi 50% av familiens inntekt ved å la hustruen jobbe "ulønnet" hjemme. Vær beredt på å oppgi ferier, feiring, underholdning, spisevaner, jobb, rykte, og muligheten til å kjøpe drømmeboligen/bilen etc. Vær forberedt på å investere mer tid i "lønnkammeret" - mer tid til familie, venner, bibellesning, bønn etc.
Vær forberedt på harmoni, fred og overnaturlig kjærlighet i et ekteskap hvor man har oppgitt alt - hvor Jesus er nr EN. Vær forberedt på harmoniske, friske barn. Vær forberedt på stor glede og økende trengsel. Vær forberedt på at ufred, frykt og stress gradvis forsvinner. Vær forberedt på å be mindre og mindre for egne behov, og mer og mer om at Guds vilje skal skje og Hans rikes skal komme. Vær forberedt på å: "få alt det DERE trenger før dere ber".
Og slik Herren konstaterte i Lukas 16,11 så vil han ikke betro oss virkelige (åndelige) verdier før vi forvalter penger riktig. Å ukritisk gi penger til ting som føles godt og kristelig er ikke bare ubibelsk, det er naivt sløseri.
Jesus prøvde aldri å tilfredsstille menneskelige behov og religiøse forventninger. Han gjorde alltid bare det Han så Faderen gjøre. Hvis vi er Jesu disipler bør vi vurdere å følge Hans eksempel.
Når det gjelder servering av Guds ord - Ingen betaler for et restaurantbesøk hvis det ikke blir servert skikkelig mat. Bør vi betale for en forkynnelse hvor Guds ord ikke blir servert på en livsforvandlende måte? Alle kan sitere Guds ord, også satan kan det. Han kjenner beklageligvis Guds ord langt bedre enn de fleste kristne forkynnere, men forvandler ikke våre liv på en positiv måte for det. Det er god åndelig taktikk med evig avkastning å støtte opp om en forkynnelse som radikalt forandrer våre liv slik at vi blir mer lik Kristus.
Og husk - la ingen noensinne få hvite hvor mye du investerer i Guds rike!!!
For å bøte på skadene toinntekts-familien genererer, belastes vi med et skattetrykk uten historisk sidestykke. Foruten personskatten betaler vi skatt på forbruk som moms, miljøskatter og bilavgifter for å nevne noen. Slår vi sammen alle skatter, finner vi at gjennomsnittsnordmannen betaler 60-70% av inntekten sin i skatter og avgifter til stat og kommune.
Kristus derimot krever at vi oppgir 100% av alt vi eier (Luk 14:33) hvis vi vil følge Ham og ta del i Hans rike. Vær derfor for eksempel beredt på å kaste ut TV:n. Vær beredt på å oppgi 50% av familiens inntekt ved å la hustruen jobbe "ulønnet" hjemme. Vær beredt på å oppgi ferier, feiring, underholdning, spisevaner, jobb, rykte, og muligheten til å kjøpe drømmeboligen/bilen etc. Vær forberedt på å investere mer tid i "lønnkammeret" - mer tid til familie, venner, bibellesning, bønn etc.
Vær forberedt på harmoni, fred og overnaturlig kjærlighet i et ekteskap hvor man har oppgitt alt - hvor Jesus er nr EN. Vær forberedt på harmoniske, friske barn. Vær forberedt på stor glede og økende trengsel. Vær forberedt på at ufred, frykt og stress gradvis forsvinner. Vær forberedt på å be mindre og mindre for egne behov, og mer og mer om at Guds vilje skal skje og Hans rikes skal komme. Vær forberedt på å: "få alt det DERE trenger før dere ber".
Og slik Herren konstaterte i Lukas 16,11 så vil han ikke betro oss virkelige (åndelige) verdier før vi forvalter penger riktig. Å ukritisk gi penger til ting som føles godt og kristelig er ikke bare ubibelsk, det er naivt sløseri.
Jesus prøvde aldri å tilfredsstille menneskelige behov og religiøse forventninger. Han gjorde alltid bare det Han så Faderen gjøre. Hvis vi er Jesu disipler bør vi vurdere å følge Hans eksempel.
Når det gjelder servering av Guds ord - Ingen betaler for et restaurantbesøk hvis det ikke blir servert skikkelig mat. Bør vi betale for en forkynnelse hvor Guds ord ikke blir servert på en livsforvandlende måte? Alle kan sitere Guds ord, også satan kan det. Han kjenner beklageligvis Guds ord langt bedre enn de fleste kristne forkynnere, men forvandler ikke våre liv på en positiv måte for det. Det er god åndelig taktikk med evig avkastning å støtte opp om en forkynnelse som radikalt forandrer våre liv slik at vi blir mer lik Kristus.
Og husk - la ingen noensinne få hvite hvor mye du investerer i Guds rike!!!
Den rette teologi.
Hvordan skal vi vite om en teologi er rett eller gal? Hvem skal veilede oss? Skal vi holde oss til apostelen Paulus, Martin Luther, Åge Åleskjær, Øyvind Gaarder Andersen, eller noen andre? Skal Guds barn ledes av mennesker? Er det de gode læresetningene som skal være drivkraften i våre liv?
Jesus presiserer i Matt. 23, 8-10 at alle disipler er søsken og har én veileder: Kristus. Alle som drives av Guds Ånd er Guds barn ifølge Rom 8,14. Guds Ånd vil trofast lede oss til all Sannhet dvs. til Jesus.
Vi hadde en god venn som var misjonær i Russland. Hans teologi var uklanderlig. Han var en dyktig evangelist og kommunikator. Han siterte alltid rett bibelvers til rett tid og hadde alle svarene. Vi var mange som bad iherdig da han fikk kreft. Kreften spredte seg og han døde raskt noen og førti år gammel. Noen av de som hadde sett opp til ham «døde» samtidig, de mistet Gudstroen. La oss bygge vår tro på Klippen (Kristus) og ikke på løs sand (mennesker).
Det er allikevel alltid lurt å lytte til de som har lest og lært skriften. Kristus oppfordret for eksempel sine egne disipler til å holde og gjøre alt de skriftlærde sa, Matt 23. Ingen kjente Guds skrevne ord bedre enn de skriftlærde. De var uklanderlige teologer. Frukten fra deres liv var allikevel så dårlig at de endte opp med å korsfeste «Ordet».
«På fruktene skal dere kjenne dem», konstaterte Jesus i Matt 7. Stammer frukten fra Livets tre eller kunnskapens tre? Fra kunnskapens tre høstes både «godt» og «ondt», men fra Livets tre høstes overflod av Liv. Frukten som karakteriserer Guds barn er Jesus.
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre» konstaterte Jesus i Joh. 15. En gren strever ikke for å bære frukt. Grenens oppgaver består i å motta og forvalte. En naturlig gren mottar tre ting: Lys, Næring og CO2. Jo mer treet klarer å motta jo mer assimilat (sukker) blir dannet i grenene. Assimilatene blir fordelt til oppbyggelse av hele treet. Interessant er det at treet i sin interne fordeling av assimilater prioriterer fruktdannelse foran egen vekst. I fruktene finnes såkornet som er begynnelsen til nytt liv og dermed radikal vekst.
Prøv alt og hold fast på det gode oppfordret apostelen Paulus.
Jesus presiserer i Matt. 23, 8-10 at alle disipler er søsken og har én veileder: Kristus. Alle som drives av Guds Ånd er Guds barn ifølge Rom 8,14. Guds Ånd vil trofast lede oss til all Sannhet dvs. til Jesus.
Vi hadde en god venn som var misjonær i Russland. Hans teologi var uklanderlig. Han var en dyktig evangelist og kommunikator. Han siterte alltid rett bibelvers til rett tid og hadde alle svarene. Vi var mange som bad iherdig da han fikk kreft. Kreften spredte seg og han døde raskt noen og førti år gammel. Noen av de som hadde sett opp til ham «døde» samtidig, de mistet Gudstroen. La oss bygge vår tro på Klippen (Kristus) og ikke på løs sand (mennesker).
Det er allikevel alltid lurt å lytte til de som har lest og lært skriften. Kristus oppfordret for eksempel sine egne disipler til å holde og gjøre alt de skriftlærde sa, Matt 23. Ingen kjente Guds skrevne ord bedre enn de skriftlærde. De var uklanderlige teologer. Frukten fra deres liv var allikevel så dårlig at de endte opp med å korsfeste «Ordet».
«På fruktene skal dere kjenne dem», konstaterte Jesus i Matt 7. Stammer frukten fra Livets tre eller kunnskapens tre? Fra kunnskapens tre høstes både «godt» og «ondt», men fra Livets tre høstes overflod av Liv. Frukten som karakteriserer Guds barn er Jesus.
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre» konstaterte Jesus i Joh. 15. En gren strever ikke for å bære frukt. Grenens oppgaver består i å motta og forvalte. En naturlig gren mottar tre ting: Lys, Næring og CO2. Jo mer treet klarer å motta jo mer assimilat (sukker) blir dannet i grenene. Assimilatene blir fordelt til oppbyggelse av hele treet. Interessant er det at treet i sin interne fordeling av assimilater prioriterer fruktdannelse foran egen vekst. I fruktene finnes såkornet som er begynnelsen til nytt liv og dermed radikal vekst.
Prøv alt og hold fast på det gode oppfordret apostelen Paulus.
Dåp i praksis
Er dåpssynet avgjørende for vår frelse, eller vårt videre trosliv? Krever Gud seremonier og ritualer slik andre religioner gjør?
Dåpsritualer har vært et hett stridstema blant oss kristne i lange tider. Det finnes tre dåpssyn: Lutheranere døper barn for at de skal bli Guds barn. Metodistene døper barn fordi de er Guds barn. Baptistene og beslektede samfunn døper de som har tatt et personlig trosstandpunkt som voksne.
Disse forskjellige dåpsritualer understreker en viktig åndelig realitet! Det er ingen frelse, kraft eller magi i ritualene! Som Martin Luther sa er det ikke vannet som virker. Uansett om vi skvetter vann på folks hoder eller dynker dem i vann, så er ritualene i seg selv kraftløse.
Kraften er i det korsfestede livet! Akkurat som den gamle verden med sin synd ble begravet av flom, må alle som vil leve et overnaturlig liv i Kristus begrave sin gamle natur. Vårt gamle liv skal drukne (gradvis) og bli borte. Dåpen handler om å drukne sitt jordiske liv for å leve et himmelsk liv av nåde.
Moses, Abraham, Isak, Jakob, kong David med flere, levde i dåpen ved at de daglig druknet sine egne liv for å leve det liv Gud hadde for dem. Var så røveren på korset døpt? Røveren ”druknet” ved å bekjenne sin synd. Han opphøyet Kristus, og bad om nåde. Røverens dåp er beskrevet i Lukas 23, 41-43.
Den som tror og blir døpt skal bli frelst, Mark. 16,16. Både ordene ”tror” og ”blir døpt” er kontinuerlige ord. Dåpen er en kontinuerlig prosess mellom Gud og oss. Eller som Jesus sa det i Matt. 10,38: ”Og den som ikke tar sitt kors og følger efter Mig, er Mig ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.” Dette er dåp i praksis! Det handler om å miste sitt eget liv og følge Livets Gud daglig. Vi er på meget tynn is hvis vi strider om ritualer mens vi glemmer dåpens realiteter. Den isen vil briste!
Hvis menigheten erstatter realitetene i et korsfestet liv med forskjellige dåpsritualer, så berøver den Herren for vår innvielse til Ham. Den frarøver verden for evangeliets kraft, og den står i fare for å frarøve menigheten sin egen frelse. Enhver kirke som ikke bygger på Kristus (Den korsfestede) vil bli borte når stormene kommer.
I Lukas 12,50, en stund etter at Herren symbolsk var døpt i vann, sa Han: ”En dåp må jeg døpes med.” Han gruet seg fordi Han snakket om korsdøden. Det var der Han triumferte over mørkets makter. Et liv som dør fra seg selv og sine selviske interesser er det frieste og mest kraftfulle liv som finnes. Jo mer vi dør fra oss selv, jo mer oppstandelseskraft vil Herren sørge for i våre liv.
Dåpsritualer har vært et hett stridstema blant oss kristne i lange tider. Det finnes tre dåpssyn: Lutheranere døper barn for at de skal bli Guds barn. Metodistene døper barn fordi de er Guds barn. Baptistene og beslektede samfunn døper de som har tatt et personlig trosstandpunkt som voksne.
Disse forskjellige dåpsritualer understreker en viktig åndelig realitet! Det er ingen frelse, kraft eller magi i ritualene! Som Martin Luther sa er det ikke vannet som virker. Uansett om vi skvetter vann på folks hoder eller dynker dem i vann, så er ritualene i seg selv kraftløse.
Kraften er i det korsfestede livet! Akkurat som den gamle verden med sin synd ble begravet av flom, må alle som vil leve et overnaturlig liv i Kristus begrave sin gamle natur. Vårt gamle liv skal drukne (gradvis) og bli borte. Dåpen handler om å drukne sitt jordiske liv for å leve et himmelsk liv av nåde.
Moses, Abraham, Isak, Jakob, kong David med flere, levde i dåpen ved at de daglig druknet sine egne liv for å leve det liv Gud hadde for dem. Var så røveren på korset døpt? Røveren ”druknet” ved å bekjenne sin synd. Han opphøyet Kristus, og bad om nåde. Røverens dåp er beskrevet i Lukas 23, 41-43.
Den som tror og blir døpt skal bli frelst, Mark. 16,16. Både ordene ”tror” og ”blir døpt” er kontinuerlige ord. Dåpen er en kontinuerlig prosess mellom Gud og oss. Eller som Jesus sa det i Matt. 10,38: ”Og den som ikke tar sitt kors og følger efter Mig, er Mig ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.” Dette er dåp i praksis! Det handler om å miste sitt eget liv og følge Livets Gud daglig. Vi er på meget tynn is hvis vi strider om ritualer mens vi glemmer dåpens realiteter. Den isen vil briste!
Hvis menigheten erstatter realitetene i et korsfestet liv med forskjellige dåpsritualer, så berøver den Herren for vår innvielse til Ham. Den frarøver verden for evangeliets kraft, og den står i fare for å frarøve menigheten sin egen frelse. Enhver kirke som ikke bygger på Kristus (Den korsfestede) vil bli borte når stormene kommer.
I Lukas 12,50, en stund etter at Herren symbolsk var døpt i vann, sa Han: ”En dåp må jeg døpes med.” Han gruet seg fordi Han snakket om korsdøden. Det var der Han triumferte over mørkets makter. Et liv som dør fra seg selv og sine selviske interesser er det frieste og mest kraftfulle liv som finnes. Jo mer vi dør fra oss selv, jo mer oppstandelseskraft vil Herren sørge for i våre liv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
