Hold deg ikke borte når menigheten samles!

Hold deg ikke borte fra den levende menighet. Vi mener den LEVENDE menighet, plassen hvor den levende Gud har etablert Seg og derfor hele sannheten støttes og bæres slik apostelen Paulus presiserer i 1 Tim 3:15. Hold deg ikke borte der summen av Guds ord blir løftet opp – der all sannhet forkynnes.



Mer konkret! Hva forkynnes i denne menigheten?

Jo forkynnelsen er balansert, den har to vinger – to vitner – to bein å stå på. Medlemmenes praktiske liv i Kristus er halve forkynnelsen – livet er som kjent menneskenes lys. (Med)lemmenes muntlige beskrivelse av Kristus er den andre siden – ”Troen kommer som kjent ved å høre. Kort sagt; menigheten er i praksis Jesu legeme på jord, hver dag, døgnet rundt. Den gjør det Han gjør i hverdagen og sier det Han sier i hverdagen. Den speiler summen av Guds ord i hverdagen. Derfor forkynnes det daglig i menigheten at alle i menigheten er skyldige til å leve som Jesus levde i hverdagen, 1 Joh. 2:6. Dette kalles rettferd (en rett ferd) og er grunnlaget for fred og glede. Hold deg ikke borte fra dette!



Kristi første menighet (legeme) på jord het Jesus. Nøyaktig slik Han levde, slik lever også den sanne menighet i dag. Det handler verken om husmenighet eller megamenighet. Det handler om urmenigheten – Han heter Jesus. Lev slik Han levde – Han ER vår eneste menighetsbeskrivelse! Han både var og ER Guds legeme (menighet) på jord! Skriv gjerne bøker om Ham! Hold deg ikke borte når Hans legeme samles!



Men hvordan levde Kristi første menighet på jord? Han brukte penger, men var ikke avhengig av penger. Han var avhengig av Guds kraft. Som menneske arbeidet Han med frykt og beven på Sin egen frelse, Heb. 5:7. Han lærte lydighet ved å lide, Hebr. 5:8. Han ble prøvet i alt, akkurat som vi, Heb. 5:15. Han gikk rundt og gjorde godt. Han stod de stolte imot. Han var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han HATET urett og ELSKET rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Hans eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh 5:19. Han var Guds tjener, og prøvde derfor ikke å være mennesker til lags. Han var lydig inntil døden.

HOLD DEG IKKE BORTE når menigheten samles for å etterleve dette!



Men hva forkynte Jesus? Jo Han forkynte det menigheten skal forkynne: Han sa at vi umulig kan være Hans menighet hvis noe engasjerer oss mer enn Ham, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23. Han sa at porten er trang, og veien smal som leder til Ham, Matt 7:14. Hold deg ikke borte når menigheten samles for å forkynne og etterleve dette.



Men hvis du sitter fast i en kristelig organisasjon som ikke forkynner hele Kristus., som ikke lærer deg å HOLDE alt Han har sagt – FLYKT! Løp for ditt liv! Du er på et livsfarlig sted. Hadde det bare vært din kropp som går tapt. Men din evighet står på spill. Løp til Jesus, og bli Hans menighet.

Smiths venner – sekteristiske eller salige?

Smiths venner - det handler om Kristus

Hvilken menighet tilhører du?

Har noen spurt deg hvilken menighet du tilhører? Så fort du svarer, blir du satt i bås. Du tilhører den eller den ”klubben” med sin forstander/pastor/prest - med sine lærefedre, doktriner, regler, strukturer, møter og aktiviteter. Men vet du hva; Du kan ikke ”tilhøre” menigheten – sjekk bibelen. Derimot kan du tilhøre Jesus Kristus – da ER du Hans menighet (gresk ekklesia).

Ja - du kan komme og gå til religiøse møter, grupper, klubber, stevner og samlinger. Men du kan aldri komme og gå til Guds levende menighet. Sjekk din bibel! Hvis du er frelst da ER du lagt til menigheten, konstant, døgnet rundt, Apg. 2,47.

Menigheten er alltid samlet – rundt Kristus! Det handler ikke om å samles i hus – men om å VÆRE et hus. Menighetslivet handler dypest sett om at du og jeg skal VÆRE et hellig tempel hvor Guds Hellige Ånd bor og trives.

Derfor er Jesu menighet ikke en bygning av tre eller stein - den er en bygning av alle troende. Vi ER, ifølge NT, levende steiner i Guds bygning. Du kan derfor ikke komme eller gå til menigheten. Du kan VÆRE menighet.

Menigheten er alle som følger Jesus uavhengig av møtested, møtefrekvens og ”pastortilhørighet”. ”Mine sauer hører Min røst, Jeg kjenner dem, og de følger Meg,” forklarte Jesus i Joh. 10:27.

De avgjørende ekklesiastiske spørsmål er derfor; Hører vi Hans røst – Kjenner Han oss – Følger vi Ham? Eller følger vi et menneskegenerert program.

Tenk om!

Tenk om det er sant at ”en kristen” er ”en disippel” slik apostlenes gjerninger 11:26 forklarer.

Tenk om Han som befalte disippelgjøring av folkeslagene også definerer hvem som er en disippel/ kristen.

Tenk om Guds Sønn har rett når Han poengterer at vi umulig kan være kristne hvis noe engasjerer oss mer enn Kristus, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23.

Tenk om det apostelen Paulus formaner i Fil 2:5 er sant, at en kristen skal ha samme sinnelag som Kristus i alle livets situasjoner. Tenk om Kristus ikke bare er vår Frelser, men også vår forløper slik Hebreerbrevets forfatter tydeliggjør. Tenk om alle kristne derfor er skyldige til å leve som Jesus levde, 1 Joh. 2:6. Tenk om våre predikanter skaper vantro ved å legge ”men dette er umulig for oss mennesker” til skriftens ord.

Hebreerne 5:7-8 beskriver hvordan Jesus levde som menneske. Gjennom hele sitt menneskelige liv ba han i nød, med høye rop og tårer, til Ham som kunne frelse ham fra synd/åndelig død - Ber vi i nød? Jesus ble bønnhørt ene og alene fordi han fryktet Gud - Frykter vi Gud? Selv om Jesus var Guds Sønn lærte Han lydighet ved å lide - Lærer vi lydighet ved å lide? Tenk om vi ikke får del i Kristi arv og herlighet med mindre vi først tar del i Hans lidelser, Rom 8:17.

Guds Sønns eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh. 5:19. Derfor bekymret Han Seg ikke, fryktet ikke, stresset aldri og ble aldri deprimert. Derfor var Hans tale tydelig - ja var ja, nei var nei. Tenk om vi kan få del i det livet.

Jesus var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han hatet urett og elsket rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Tenk om vi kan få del i det livet.

Tenk om veien er smal og porten trang som leder til det livet. Tenk om få finner den fordi det forkynnes en annen vei – en annen Jesus - et annet evangelium - i en annen ånd.

Tenk om det sanne evangeliet er en Guds kraft til frelse for den som tror. Tenk om definisjonen på synd er å ”ikke tro Kristus”, Joh. 16:9. Tenk om Jesus befalte oss å ”holde” alt Han lærer oss, Matt 28:20. Ikke bare høre, huske og preke, men HOLDE! Tenk om alt er mulig for den som tror! Tenk om. Tenk helt om! Det kalles omvendelse.

Evangeliet om den institusjonaliserte menighet.

Det hjertet er fullt av, det taler munnen. På blogger og hjemmesider kommer hjertesakene tydelig frem. Når vi er forelsket handler alt om kjæresten. Når vi er enslige handler ofte alt om ”meg”, mine aktiviteter, interesser og idoler.

Hva sitter vi så igjen med etter å ha lest menighetens hjemmeside? Begeistring over en vidunderlig Frelser? Eller undring over en kristelig institusjons ”markedsføring” av seg selv, sine aktiviteter, interesser og ”idoler”?

Paradoksalt nok leder menigheters egenmarkedsføring til selvutslettelse. Jesus presiserer i Matt. 10:39 at: ”den som finner sitt liv skal miste det”. Den vestlige menighets generasjonskløft beviser dessverre at den over lang tid har drevet med slik ”selvrealisering”.

Salige er de ”fattige i ånden” - de realiserer Jesus Kristus som Herre i sitt liv. Når menighetens hovedsak blir ”menigheten”, banker kanskje Jesus på Sin egen dør uten å slippe inn slik Han beskriver i Åp. 3:14-22. Det er vel ikke en ”fattig” menighet som markedsfører seg selv, sin teologi, sine aktiviteter, sakramenter, misjonsmodeller, doktriner, tradisjoner, apostler, talenter, kirkebygninger, strategier og hierarkier? Menigheter som anbefaler sine prester, pastorer, profeter og paver etc., nesten som om de var ”mellommenn” til Gud!

Den institusjonaliserte menighets dilemma er at den er ”rik” på selvhevdelse, men ”fattig” på medlemmer og penger. Alltid for få ekvivalenter (medlemmer) i kirkebenkene – alltid for lite penger i kassa. Penger er alt, ingen penger - ingen ”menighet”.

Med spørsmålet: ”Hvilken menighet tilhører du?”, setter de institusjonelle hverandre i bås. Vi er katolikker eller protestanter, medlemmer i sentralstyrte eller desentraliserte kirker. Vi er gjenfødte kristne, ”navnekristne” - evangeliske eller liberale. Vi er ”fariseere” eller ”saddukeere”, karismatikere eller ikke-karismatikere, økumeniske eller sekteristiske. Vi er ”fulltidskristne” eller i profant arbeid, pinsevenner, Smiths venner eller Luthers venner. Vi roser Rosenius eller Hauge.

Den nytestamentlige menighet (gr. ekklesia) markedsførte aldri seg selv. Hierarkiet i menigheten bestod i en omvendt pyramide hvor karrierestigen gikk nedover. De ”største” stod nederst og ”løftet” alle andre mot Gud. Dette hierarkiprinsipp presentert i blant annet Lukas 22: 24-27, praktiserte Jesus døgnet rundt uten lønn. Hans kirke var organisk, bestående av levende mennesker overgitt til den levende Gud 24timer i døgnet.

Med hvem sin tillatelse har vi redusert kirken til døde aktivitetssentre av tre eller stein som vi ”burde gå på møter i”? Tror vi at vi kan komme eller gå til Guds levende menighet slik man kommer og går til en fotballkamp eller en klubb? Ingen kan gå inn i Jesu menighet! Det er fortsatt Herren som legger alle frelste til Sin menighet slik beskrevet i Apg. 2:47. Det handler om Gudsrelasjon, og det skjer uansett om vi går på ”institusjonelle” møter eller ikke.

En bibelsk kirke er et fellesskap! Begrepet ”kirkemedlemskap” er derfor ubibelsk. Det er kjettersk å redusere Kristi menighet til registre over mennesker som er underlagt institusjonens ytre ”skinn” av gudsfrykt (2 Tim. 3:5). En slik ”skinnhellighet” er en religiøs avlat som aldri vil holde mål foran Gud.

Den beundringsverdige katolikken Martin Luther hadde allerede for 500 år siden klarhet i at frelsen ikke er i kirken, men ”i Jesus Kristus alene”. Jesus presiserer i Joh. 5:39-40 at det er en livsviktig forskjell mellom å kjenne Herrens bok, og å kjenne bokens Herre. På samme måte ”markedsførte” Luther ikke Herrens menighet, men menighetens Herre. Han var kraftig grepet av kirkens Herre! Derfor forvandlet han kirken - og Europa mer enn noen profane, militære eller religiøse ledere i ettertiden.

Realiteten er at alle som følger Jesus ”er” Hans menighet uavhengig av møtested, møtefrekvens eller ”institusjonstilhørighet”. Vi tilhører ikke menigheten – vi ”er” menighet (ref. NT) fordi vi tilhører Kristus. På 1700-tallet så metodisten John Wesley for seg at det i himmelen verken er metodister, katolikker eller lutheranere - men slike som elsker Kristus! Jesus presiserte i Joh. 17:3: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Ham du har sendt, Jesus Kristus”.

Er vi alt for betatt av ”gavepapiret” - ”kirken, frelsen og himmelen”?

Den evangeliske Gave er: Jesus Kristus! Kjenner vi Ham?

Kraftkjernen

Han er jødenes Konge. Israels Konge. Himmelens Konge. Han er all retts Konge - alle tidsaldrers Konge - all overdådighets Konge. Han er kongenes Konge og Han er herrenes Herre.

Han er suveren. Grenseløst kjærlig. Allmektig – ydmyk - ubøyelig - upartisk - utholdende og udødelig. Han er genuint oppriktig og evig trofast.

Kjenner du Ham?

Han er den overdådigste soloppgang vår planet har sett. Han er det største Fenomen som har vandret på jordens overflate. Han er Guds Sønn - syndernes livredder - sivilisasjonens kjerne. Han er uten sidestykke - helt uten motstykke!

Han er den grunnleggende læresetning i sann teologi. Han er det litterære høydepunkt – det filosofiske klimaks. Han er den eneste som er kvalifisert til å frelse. Han er verdens eneste håp.

Kjenner du Ham?

Han står den stolte imot – benåder den ydmyke - styrker den svake og løfter opp den nedtrykte. Han er tilgjengelig i fristelse og nær i prøvelse. Han sympatiserer og frelser - veileder og beskytter - helbreder syke - renser urene - tilgir syndere – og ettergir gjeld. Han befrir fanger, forsvarer den ynkeligste - velsigner den unge og ærer den gamle. Han betjener den uheldige, forskjønner den milde og belønner den flittige. Han elsker rett og hater urett. Han er all Sannhet.

Kjenner du Ham?

Han er nøkkelen til sann kunnskap - Kilden til sann visdom. Han er befrielsens port - fredens sti – rettferdighetens landevei og hellighetens hovedvei. Han er innfallsporten til all sann herlighet og overdådighet.

Kjenner du Ham?

Ingen kan måle seg med Ham. Hans godhet er grenseløs - Hans kjærlighet uforanderlig. Hans nåde evig - styre rettferdig - lederskap behagelig og ryggsekk lett. Han utvelger den som ingenting er, og gjør den selvgode til skamme.

Hans Ord og Hans nåde er nok!

Vi vil gjerne beskrive Ham for deg – Han er ubeskrivelig! - uforståelig! - uslåelig! - uimotståelig! Du får Ham ikke til å miste fatningen. Du får Ham ikke ut av tankene! Du overlever Ham ikke! – du kan ikke leve uten Ham! Fariseerne kunne ikke utholde Ham - de kunne ikke hindre Ham. Pilatus kunne ikke finne feil ved Ham. Herodes kunne ikke drepe Ham. Døden kunne ikke håndtere Ham. Og graven måtte gi slipp på Ham!

Livet handler om Ham! Det handler ikke om oss, deg, meg, han eller hun. Det handler ikke om verden, penger, menigheter, bibler eller himmelen. Det handler om Ham!