Sannheten om Kristus -

Oversatt og publisert med tillatelse av den indiske bibellæreren Zac Poonen fra Christian Fellowship Church, Bangalore, India

”Skriften lærer oss at Jesus Kristus fra evighet av eksisterte som Gud og var Gud (Joh. 1:1). Da Han ble menneske og kom til jorden, valgte Han frivillig å ikke benytte de krefter Han hadde som Gud. Derfor står det at Han: ”ga avkall på sitt eget” (Fil 2:6-7).

Tenk over følgende eksempler som beviser dette:
Gud kan ikke fristes av det onde (Jak 1:13). Jesus ble utsatt for fristelse(Matt. 4:1-10).
Gud er allvitende, men Jesus sa at Han ikke kjente tidspunktet for sin gjenkomst (Matt. 24:36).
Han måtte gå helt frem til fikentreet for å vite om det bar frukt (Matt 21:19). Med Sin guddommelige kraft ville Jesus på lang avstand visst at treet ikke bar frukt!
Guds visdom er uforanderlig og evig. Allikevel gjentar skriften to ganger at Jesus ”vokste i visdom” (Luk. 2:40 og 52).

Men selv om Jesus uttømte Seg selv for Sin kraft under Sitt jordeliv, så var Han som personlighet fortsatt Gud. Tydeligvis er det umulig for Gud å opphøre å være Gud, selv om Han ønsket det. En konge kan velge å gi avkall på sine kongelige rettigheter for å leve i en slum. Men han vil allikevel være konge. Slik er det også med Jesus.

Det tydeligste bevis for Jesu Guddommelighet under Hans jordeliv ser vi ved de syv nedskrevne tilfeller hvor Jesus lot Seg tilbe (Matt 8:2; 9:18; 14:33; 15:25; 20:20; Mark. 5:6; Joh. 9:38). Engler og gudfryktige mennesker lar seg ikke tilbe. (Apg 10:25,26; Åp.22:8-9). Men Jesus lot Seg tilbe – fordi Han var Guds Sønn. Og at Jesus var Guds Sønn allerede under Sitt jordeliv ble åpenbart for Peter av Faderen (Matt. 16:16,17).

Vedrørende Jesu menneskelighet så er det med nøyaktig presisjon at Hebreerbrevet 2:17 slår fast at Jesus ”på alle måter ble lik Sine søsken”. Derimot ble Han ikke lik Adams barn - da ville Han ha hatt et ”gammelt menneske” - sånn som resten av menneskeligheten. (”det gamle menneske” er et bibelsk begrep. Dessverre bruker mange et ubibelsk begrep: ”syndig natur”)

Jesu Far var IKKE menneskelig – derfor var ikke Hans ”natur” syndig. Jesus ble født ved den Hellige Ånd, og var hellig helt fra unnfangelsen av (Luk. 1:35).

De som gjør Guds vilje er Jesu åndelige søsken (Matt 12:49,50) – er født av Ånd (Joh. 3:5) – har lagt av seg det gamle menneske og kledd seg i det nye (Ef 4:22,24). Men vi som er Jesu søsken, vi har en egen vilje. Og siden Jesus ble gjort lik oss i ett og alt så hadde også Han en egen vilje – som Han fornektet (Joh. 6:38).

Da vi ble født som Adams barn, da ble vi født med et ”gammelt menneske”. Det gamle menneske kan sammenlignes med en upålitelig arbeider som åpner døren til vårt innerste for kjødets lyster (gangstere og ranere). Når vi blir født på ny blir det gamle menneske drept av Gud (Rom 6:6). Kjødet har vi fortsatt, og derfor blir vi fristet (Jak. 1:14-15). Men det gamle menneske er byttet ut med et nytt menneske som står imot kjødets lyster, og ønsker å holde hjertets dør stengt for disse ”gangstere og ranere”.

Jesus ble prøvet på alle områder på samme måte som vi - og seiret (Heb. 4:15). Men Han kom ikke til jorden i ”syndig kjød” men i ”samme slags kjød” som syndige mennesker (Rom 8:3). Vi har levd i synd i årevis og syndige vaner vi har skaffet oss gjør at vi synder ubevisst selv etter at vi er gjenfødt.

De som eksempelvis har bannet mye, merker at banneord ubevisst plumper ut av munnen deres i pressede situasjoner – mens de som ikke bannet før sin omvendelse heller ikke banner ubevisst senere. Pornografi er et lignende eksempel. De som har latt seg friste av pornografi merker at de lettere sliter med skitne tanker og drømmer enn andre som ikke har interessert seg for porno i samme grad.

Jesus syndet aldri verken bevisst eller ubevisst. Hadde Han begått en eneste ubevisst synd så måtte Han ha ofret et offer (slik beskrevet i 3 Mos 4:27,28). Da ville Han Selv ikke lenger vært et fullkomment offer for våre synder.

Gjennom hele kirkehistorien har læren vedrørende Jesu Person vært gjenstand for strid. Mye falsk lære er gått ut. Noen har overbetonet Hans Guddommelighet til den grad at de ikke lenger kan se Ham som et Menneske som ble prøvet nøyaktig som oss. Andre har overbetonet Hans menneskelighet til den grad at de har kansellert Hans Guddom.

Vårt eneste vern mot disse to vranglærer er vedkjennelse av alt Gud åpenbarer i skriften, og ikke ”gå ut over den læren” (2 Joh. V.7,9).

Jesu menneskelige komme til jorden er et mysterium. Alle forsøk på å analysere denne realitet utover det som står i skriften er ufornuft. Like respektløst og ufornuftig som når israelittene nyfikne kikket inn i Guds paktkiste (et bilde på Kristus) – Herren drepte dem for dette (1 Sam. 6:19).

Jesus sa at Han kom til jorden for å fornekte Sin egen vilje og gjøre Sin Fars vilje (Joh. 6:38). Dette viser at Jesus hadde en menneskelig vilje som opponerte mot Hans Fars vilje (Matt. 26:39). Ellers hadde det ikke vært nødvendig for Ham å fornekte sin vilje.

Jesus var prøvet i ett og alt nøyaktig som oss (Heb. 4:15). Men fordi Han aldri samtykte med fristelsene, så syndet Han aldri (Jak 1:15). Hver fristelse som vi noensinne kan møte - er møtt og beseiret av vår Herre Jesus under Hans jordeliv.

Alle vet hvor vanskelig det er å leve en eneste dag uten å synde! Slik sett var Jesu største mirakel å ikke synde én eneste gang på mer enn 33 år – selv om Han daglig ble prøvet i ett og alt nøyaktig som oss. Han stod imot synden helt til døden. Dette gav Faderen nåde til fordi Jesus søkte nåden med høye rop og tårer (Heb. 5:7 og 12:3,4).

Som vår forløper oppfordrer Han oss nå til å ta opp vårt kors – avlive vår egen vilje (Luk 9:23).

Vi faller i synd fordi vi ikke med alvor står imot, og fordi vi ikke ber Faderen om nåde til å beseire synden. Vi trenger ikke å følge Jesu ytre liv – bli tømmermann eller ungkar – eller Hans tjeneste – å gå på vannet eller vekke opp døde – men først og fremst følge Ham ved å være trofaste som Han var i det å beseire synd.

Den Hellige Ånd inspirerer oss til to bekjennelser vedrørende Jesus Kristus – at Han er Herre og at Han kom i kjød (1 Kor. 12:3; 1 Joh. 4:2,3). Begge bekjennelser er like viktige, men den senere i enda høyere grad, fordi antikrist kjennetegnes ved at han ikke bekjenner Jesus kommet i kjød og blod (2 Joh. 7).

I dag er Mannen Kristus Jesus (1 Tim. 2:5) den ”førstefødte blant mange søsken” (Han er vår eldre Bror), og Hans Far er også vår Far (Rom 8:29; Joh. 20:17; Ef. 1:3; Heb. 2:11).

Jesus opphørte ikke å være Gud da han kom til jorden (Joh. 10:33). Han opphørte heller ikke å være Menneske da Han vendte tilbake til himmelen (1 Tim 2:5).”