onsdag 3. november 2010

Karismatiske menigheter.

Forskjellige kristne trosretninger fokuserer på ulike ting, og har ofte sett ulike sektorer av sannheten. Karismatikerne har blant annet sett Åndens frihet, nådegavene og gleden som skal prege livet i Gud.

Karisma betyr nådegave og ”utstråling”, og etter å ha levd i karismatiske miljøer mesteparten av våre liv konstaterer vi at disse miljøer er meget fokusert på den ”ytre” utstrålingen. Men slik apostelen Paulus presiserer i Rom 2,28a og 29a: "Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre", jøde er den som er jøde i det indre. Er det ikke også slik med oss karismatikere? "Rett troende er ikke den som er troende i det ytre, troende er den som tror i sitt indre" ville vi vel sagt?

Troslivet i den nye pakt handler uten tvil først og fremst om indre verdier. I Lukas 17:20 sammenfatter Jesus: ”Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene”. Er det ikke da et tegn på åndelig umodenhet hvis vi fortsatt med våre øyne ser etter en ”utvortes” karisma?

Karismatikere dømmer ofte andre troende fordi de er overfokusert på (ytre) liturgier og sakramenter. Men den som dømmer andre blir dømt selv. Hvor mye kristenliv blir igjen hvis vi fjerner våre egne ritualer/vårt eget karismatiske ”skuespill”? La oss dømme oss selv;

Er vår ”møteopptreden” et resultat av Guds Ånd eller lar vi oss drive av ledere som er glupske på det nyeste innen kristen ”scenekunstproduksjon”? Velger vi kanskje oppførsel etter hva vi håper de andre oppfatter som åndelighet? Består kanskje vår ”liturgi” i eksempelvis overdrevne hilsener, overfladiske smil, rytmiske kroppsbevegelser og sporadisk tungetale under lovsangen?

Kanskje de av oss med størst eksponeringsbehov hyler, brøler, rister, vakler, kakler eller faller i bakken under møtene for å virke åndsfylte? De samme menneskene kan i hverdagslivet virke totalt uinteresserte i Herren. For eksempel trygdemisbrukeren som på møtene høyt og synlig priser Guds nåde og velsignelser, samtidig som han i privatlivet snylter på fellesskapet. Eller pastoren som stadig ”profeterer” herlige åpenbaringer og visjoner for menigheten, samtidig som han forsømmer sin egen hustru og familie.

Nesten halvparten av oss karismatikere er skilt. Skilsmisser, overforbruk av materielle ting, og stor interesse for meningsløs underholdning vitner faktisk sterkere om vår indre ”åndskraft” enn våre ”karismatiske søndagsmøteopptredener”. Ordet ”hykler” var frem til Jesu tid et positivt ladet ord som betyr ”en som opptrer” – en skuespiller.

Kan bruken av våre vanligste åndelige manifestasjoner forsvares ut ifra skriften? Tungetale er jo for eksempel en av nådegavene som vi alle kan søke. Men iblant kan det virke som vi tror evangeliet handler om tungetale? Er ikke evangeliet en Guds KRAFT til frelse for den som tror? Minner kanskje våre mest kraftløse karismatiske sammenkomster mest om språkforvirringen i det gamle Babel? Skal det ikke være annerledes i ”Jerusalem” (i Guds Åndsfylte menighet)? Ifølge Apostlenes gjerninger 2:11 skjønte ALLE hva som ble sagt når ilden falt på menigheten på pinsedagen.

Er risting, vakling og falling i ”ånden” nødvendigvis noe åndelig? Hvorfor ristet man for eksempel under ”Torontovekkelsen”? Hvis vår tro er fundamentert på Klippen (Kristus) burde kanskje også legemet stå stødig? Hvis troen derimot er bygget på sand (mennesker) så er det vel naturlig både å riste og falle når Herren prøver vår tro? Kong David konstaterte i salme 16:8 at han ikke vaklet fordi han ALLTID hadde Herren for sine øyne.

Finnes det bibelsk belegg for at troende skal ”besvime” baklengs under forbønn slik det gjøres i mange karismatiske menigheter? I bibelen beskrives hvordan de som møtte Herren ”falt på sitt ansikt” (fremover i tilbedende stilling). Det finnes som kjent også nytestamentlige eksempler på folk som ikke ”falt på sitt ansikt”: Ananias og Saffira falt på grunn av sitt hykleri om og døde, Apg 5. Judas falt til bakken når han hadde forrådt Jesus, Joh. 18,6. Paulus falt til bakken da han var ute for å ødelegge Guds menighet i Damaskus. Demoniserte stakkarer falt også til stadighet i bakken. Vi er kalt til å være ”i Jesus” – Han falt aldri ubehersket i bakken. Han dyttet heller aldri noen i bakken ved håndspåleggelse. Derimot reiste Han ofte opp folk som lå nede. Er Åndens niende frukt, selvbeherskelse (Gal 5:23), moden hvis vi faller ubehersket i bakken under forbønn? Kanskje Den HELLIGE Ånd karakteriseres ved en dyptpløyende HELLIGHET heller enn diverse manifestasjoner?

Vi bør kanskje høre på våre åndelige ”fedre” – de trosretninger som forkynner omvendelse og helliggjørelse. For uten omvendelse var vi ikke født på ny – uten helliggjørelse vokser vi ikke i åndelighet. Uten renhet kan ingen se Gud (ref. Jesus, Matt. 5:8). Uten å se Ham kan vi ikke forvandles fra herlighet til herlighet (ref. Paulus, 2 Kor. 3:18). Vil noen forvandles? Vil noen vokse? Vil noen ferdes rett? ”De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag”, Ordspråkene 4:18.

Gud utlovet ifølge 5 Mosebok 28 (ytre) rikdom, helse og velferd for dem som fulgte alle budene i den Gamle pakt. Løftene er helt annerledes, og enormt mye større i den nye pakt. Noen av de største velsignelsene utloves ifølge Jesus (Matteus 5,11-12a) til de som hånes, forfølges og spottes fordi de følger Ham: ”Salige er dere når de for Min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen”. La oss ikke gå glipp av den saligheten og gleden som våre forfulgte trossøsken allerede opplever i mange fjerne land! Evangeliet handler ikke om vår ”karisma”, det handler om Ham.

Gud eller mammon?

Økonomisk forvaltning.

I Bangalore i India finnes det en kirke som heter Christian Fellowship Church. Den er ulik de fleste norske kirker, menigheter og kirkesamfunn på mange måter, men spesielt når det gjelder økonomiske spørsmål. Alle som besøker kirkens årlige tredagerskonferanser i forskjellige deler av India, blir for eksempel tilbudt gratis mat og husrom.

I CFC mener de at Guds arbeid på jord kan bruke penger, men er aldri avhengig av penger. Guds arbeid er kun avhengig av Den Hellige Ånd. Hvis arbeidet var avhengig av penger så ville det ikke vært et ekte arbeid av Gud mener de.

De påstår at de alltid har søkt Guds rike først - og Gud har alltid forsynt dem med ALT de trenger. De har aldri noensinne stått i økonomisk gjeld til noen fordi Gud har sørget for alle deres finansielle behov. De har heller aldri tatt opp lån når de har bygget møtelokaler i de lokale kirkene rundt om i India.

Så lenge de har eksistert som kirke, siden 1975, har de aldri holdt en kollekttale eller sendt rundt en kollektkurv. De har heller aldri sendt ut bønnebrev hvor de har hintet supportere om deres økonomiske behov. De har bare en offerboks bak i møtelokalene sine hvis noen vil gi til Herrens arbeid i hemmelighet, frivillig og med glede.

De fordømmer ikke andre som har et annet syn på økonomisk forvaltning, men konstaterer at dette er veien Gud har ledet dem. De har søkt å følge Jesu eksempel.

Når mennesker spør dem om hvilke økonomiske behov de har, så svarer de at det forteller de bare i bønn til Sin himmelske Far. De ønsker å følge Jesu undervisning i finansielle spørsmål. Når noen spør om de får lov å støtte dem økonomisk så ber de vedkommende om å først gå gjennom følgende fempunkters ”nåløye”:

1. Er du et gjenfødt Guds barn? Det er en stor ære, og et privilegium å støtte Guds arbeid på jord, og det privilegiet er gitt utelukkende til Hans gjenfødte barn (3 Joh. 7).
2. Har du nok penger for din families behov? Er du sikker på at din gave ikke vil belaste din familie økonomisk? Du må sørge for din familie først (1Tim.5:8). Vår himmelske Far er veldig rik, og (i likhet med enhver rik jordisk far) vil Han ikke at Hans barn skal sulte eller lide på noen måte fordi de har gitt penger til Hans arbeid.
3. Har du stor gjeld? Hvis du har gjeld, nedbetal først den. Gud vil at Hans barn skal leve fredfulle liv, frie fra all gjeld. Før vi gir Gud noe så bør vi først gi Caesar det som tilhører ham. Gud vil ikke at vi gir Ham penger som tilhører Caesar, eller penger som tilhører noen andre (Matt.22:21; Rom.13:8).
4. Har du en ren samvittighet? Har du gjort ditt beste for å forsones med dem du har såret på noen måte. Gud vil aldri akseptere noen gave fra den som har såret noen, og enda ikke har bedt om tilgivelse fra den personen (Matt.5:23,24).
5. Gir du av fri vilje, med glede – fri fra press fra mennesker eller egen samvittighet? Gud elsker glade - ikke motvillige givere. Han vil ikke ha gaver fra mennesker som er under press, eller fra noen som gir for å oppfylle forpliktelser. Gud vil ikke ha penger fra de som bare gir for å lette sin samvittighet eller for å få en belønning fra Gud i gjengjeld (2 Kor.9:7).

På kirkens webside finnes mange bøker og utallige taler og videoer til nedlastning. Hvis noen er interessert i kompromissløs og lettfattelig Jesusforkynnelse for et voksende trosliv, vil de finne en uvurderlig skatt der.

I CFC forkynnes ikke ”søndagskristendom”. Der forkynnes at alle troende kan søke Jesu ansikt mandag til søndag, døgnet rundt, slik at vi blir forvandlet til Hans bilde. På websiden fremkommer det at ingen talere i noen kirker plantet av CFC noensinne har mottatt penger for sin forkynnelse. De er verken avhengige av menighetsvekst eller almisser for å være i Guds plan. De er bare avhengige av Gud. Derfor forkynner de hele evangeliet, uten å utelate det som kan støte eventuelle supportere.

I menigheten påstår de at Gud har velsignet dem umåtelig, og slik plassert dem i gjeld til hele verden. Alt de har produsert av bøker og videoer etc. kan derfor lastes ned gratis. De har fått det gratis fra Gud og vil derfor gi det gratis til den som vil ta imot.

onsdag 10. mars 2010

Humanismens falske evangelium.

Også publisert på kristenblogg


Det handler om DEG. Du kategoriseres som ”frelst” eller ”ufrelst” – og med frelst menes: ”en plass reservert for DEG i himmelen når DU dør”. Dessuten skal Jesus gi DEG et oppsett med gammeltestamentlige velsignelser allerede her på jorden, eksempelvis: Tilgivelse for åpenbar (ytre) synd; Kroppslig helbredelse, materiell velstand, etc.

Det er ”DU” som er kjernen. Du kan bli frelst – du kan bli gjenfødt – du kan komme til himmelen - du er du og du duger! Du styrer ditt liv - du regner med Gud.

Din sjel skal sitte på tronen; Stemning, følelse, omgivelse og opplevelse er uunnværlige elementer for DEG! I noen sammenhenger skal du helst ha din personlige ”frelsesopplevelse”, og du skal gjerne la alle vite når du ”føler” Guds nærvær - når du føler at noen er dømmende - når du føler at noen er ukjærlig - når du opplever ditt og føler datt. Dine følelser og meninger er gud – og ve den som ikke bøyer kne for din gud!

Jesus forkynte et helt annet evangelium. Evangeliet om Guds himmelrike. Kjernen i dette sanne evangelium er at ved Jesu Kristi forsoningsverk kan den som radikalt omvender SEG til Ham, få del i Hans liv, lidelser, død og oppstandelseskraft og dermed bli fri.

Både Jesus og Hans apostler forkynte derfor først av alt OMVENDELSE fra et selvsentrert liv. Jesus kom hovedsakelig for å befri Sitt folk fra synd (Matt. 1:21). Han kom ikke primært som ”syndstilgiver”, gledesspreder, healer eller problemløser. Hans teologi og praksis var helbredelse av ”indre” sjelelig og åndelig sykdom av den art som leder til evig fortapelse. Han helbreder (indre) selvopptatthet/ arroganse/ blindhet/ døvhet/ lammelse – begjær, lyster, pengekjærlighet, egenkjærlighet, sinne, mm. Vanlige biprodukter var (og er) fysisk og mental helbredelse.

Tør vi tenke tanken at det postkristne humanistiske ”frelsesevangelium” egentlig kan være et overfladisk ”godterievangelium” hvor vi av tilsynelatende hyggelige ”åndelige ledestjerner” tilbys å plukke og mikse det ”VI” liker fra GT og NT uten å følge verken moseloven eller Kristus? Har noen lagt merke til hva som skjer med barn som fores med godterier? Først glade og oppglødde, så hyperaktive - til slutt syke og apatiske.

Det komfortable menneskesentrerte ”frelsesevangelium” genererer smilende møtebesøkere, kollekt - og åndelig svaksynthet. Men slik oldtidens prester måtte gi slipp på sin følelsesbaserte lære om at solen gikk i bane rundt jorden må også vår tids prester, pastorer, kristenbloggere og falske profeter gi slipp på sin følelsesbaserte fantasi om at Gud ”går i bane” rundt oss for å gi oss alt vi trenger for å ha det hyggelig!

Frelsen (himmelplassen) er gratis sier ”humanistevangelistene”, som allikevel alltid har et sett med ytre audiovisuelle handlingsmønstre de vil kle sine proselytter (etterfølgere) med: Positiv bekjennelse, oppmuntrende kommentarer, smilende fjes, alvorlige fjes, grinende fjes, er eksempler på det påsmurte ”kristenliv” som humanismens ”apostler” oppmuntrer deg til å kamuflere din synd med.

Det sanne evangeliet derimot er en Guds kraft. Denne kraften fører til at en indre frelse blir født fram. Kraften gir også den ydmyke nåde til å forstå at han daglig må jobbe på sin egen frelse med frykt og beven. Den overfladiske ”påkristning” som tilbys i mange ”evangeliske” sammenhenger holder derfor ikke evangeliske mål! Jesus kalte det for ”hvitkalking av graver”. På Jesu tid bestod hvitkalkingen i å gi et skinn av at man fulgte lovens bud. I dag består hvitkalkingen som regel i å gi et skinn av at man er den humanistiske nestekjærlighetens ”apostel”. Hvem som helst med gode humanistiske intensjoner og mental viljestyrke kan kopiere aktuell ”kristelig” væremåte i forskjellige kirkesamfunn - og på forskjellige kristelige blogger uten å være i nærheten av Kristus eller frelsen.

Mange er klare til å dø for sin Bibel - hvem er klar for å lese den? Oppfordret Jesus de som ville til himmelen til å gi seg ut for å være hyggelige? Eller sa Han kanskje at de som vurderer å bygge sine liv på Kristi grunnvoll først skal sette seg ned og gjøre en konsekvensanalyse slik beskrevet i Luk 14, 28-34?

Har noen fordypet seg i Jesu liv og lære? Hva er Hans hovedmål? Mennesket eller Gud? Hyggelighet eller rettferd? Ord eller kraft? Kvantitet eller kvalitet? Indre kvalitet (helliggjørelse) eller ytre kvalitet (religion)? Et ydmykt hellig folk – eller stort og prektig folk? Den som leser skriften fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken finner en gjennomgående rød tråd. I den falske menighet ”Babylon” handler alt om humanistisk enhet, humanistisk størrelse og menneskelig prakt. I Guds menighet ”Jerusalem” handler alt om Gud og Hans hellighet.

Den som ikke er forblindet av humanismen (666) kan selv studere hele bibelen og søke Jesus. Det kan være nyttig å lese evangeliene sakte - gjentatte ganger. Elsk sannheten! Det handler om omvendelse, selvfornektelse - Jesus, Hans rike, Hans vei, Hans liv. Rettferd (å leve rett) er i Faderens øyne daglig etterfølgelse av Jesus Kristus. Resultatet er en indre fred og glede som ikke kan beskrives eller rystes. Evangeliet er en nåde – men ikke for alle. Bare for dem som har en ydmyk barnslig tillit til Ham.

Jesus konstaterte at det er få som blir små nok til å komme gjennom den trange port som leder til Hans dimensjon. Men hvis vi omvender oss og tar første skrittet på veien ved å erkjenne at Jesus døde for våre synder, så har vandringen begynt. For å sikre at vi når frem til frelsen må vi ifølge Jesus Kristus, elske Gud ved å forsake, fornekte og hate alt og alle som kan hindre oss i å bli lik Kristus i vårt indre. Slik er sann kjærlighet – klar og enkel tale for alle som er på frelsens smale og rette vei - ubegripelig tungetale for alle som er fanget i humanismens brede vranglære.

Babylons innerste vesen – av mennesket, ved mennesket og til mennesket.

Også publisert på kristenblogg

Artikkelen er oversatt med tillatelse av den indiske bibellæren Zac Poonen,
Christian Fellowship Church , Bangalore, India.


I 1.Mosebok 11:4 leser vi at jordens innbyggere bestemte seg for å bygge et tårn. ”Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen” sa de. De ville at tårnet deres skulle bli Guds port (Babel).

En hovedbestanddel i falsk religion er anstrengelse. Falsk religion bygges alltid på anstrengelse – og ikke på tro og avhengighet av Gud. Lederne i falske religioner er alltid sterke personligheter med en karisma som minner om filmstjerners karisma. De er ikke svake og uanselige som apostelen Paulus, eller uten rykte som apostelen Peter. Mens Lederne innen falsk kristendom søker ære og berømmelse for sin egen del, er Guds sanne profeter alltid misforstått og forkastet som ”vranglærere”. Slik var det jo også med Jesus og Hans apostler.

Det kan være mye enhet i Babylon. Hele verden brukte samme språk (1 Mos. 11:1) – ikke bare samme måte å snakke på, men også samme ”språk” av menneskelig smarthet, menneskelig dyktighet og menneskelig herlighet. Dette verdens ”språk” er dessverre også det språk mange kristne ledere kommuniserer med. I kontrast ble Jesus Kristus korsfestet i svakhet, og det var ingenting tiltrekkende ved Ham (2 Kor. 13:4; Jes 53:2). Han var en tjener som vasket menneskers føtter. Han var ikke en generalsekretær, toppleder eller pave. Han kalte Seg: ”vanlig menneske” (menneskesønn) og hadde ingen tittel i det hele tatt. Slik gjenkjennes sanne Guds tjenere.

I Babylon sier man, ”Kom la oss bygge”. Der trenger man ikke å rådføre seg med Gud. Man tror at man kan bygge en port til himmelen på egen hånd! Falsk religion er ikke hjelpeløst avhengig av Gud i alt. Kanskje de ber slik man gjør i alle religioner, men bønnene er meningsløse. Baals profeter bad også i timesvis på Karmels fjell – uten resultat. Elia bad i ett minutt, og Guds ild falt fra himmelen! Kanskje noen av oss er stolte over våre mange timer i bønn. Og slik bønn kan være nyttig. Jesus bad jo også natten igjennom. Men bønn når bare sin hensikt hvis den uttrykker vår totale avhengighet av Guds ledelse og hjelp. Men Babylonere trenger ikke å søke Guds ledelse, de er avhengige av menneskelig dyktighet. Falsk religion begynner med mennesker, ikke med Gud. Mottoet er: ”I begynnelsen skapte mennesket,” ikke ”I begynnelsen skapte Gud,” (som i 1 Mos.1:1). Falsk religion stammer fra mennesket, utføres i menneskelig kraft og spres til menneskets ære.

Bibelen taler om å bygge med tre, høy eller halm, alternativt med gull, sølv og edelsteiner (1 Kor 3:12). Hva betyr det så å bygge med gull, sølv og edelsteiner? Svaret står i Romerbrevet 11:36: ”fra Ham og ved Ham og til Ham”. Slik bygges Jerusalem (Guds sanne menighet). I kontrast bygges Babylon ”fra mennesket, ved mennesket og til mennesket”.

Babylon bygges ut ifra en menneskelig tankegang. Og mange kristelige organisasjoner bygges også ut ifra menneskelige tanker, og ikke Guds tanker. Man foretrekker prinsippene til multinasjonale bedrifter og store handelssystem foran apostlenes lære. Organisasjonene bygges derfor som bedriftsforetak, og ikke som menigheter slik apostlene bygget. Hvorfor gav ikke Jesus sitt evangelium til et reklamebyrå? De kunne vel ha gjort en bedre jobb enn Hans tolv apostler? Men det ville blitt et menneskeverk, og Guds metoder er annerledes.

Veldig få mennesker kjenner Guds metoder, fordi veldig få mennesker kjenner Gud. Mennesker er religiøse vesener og foretrekker religion fremfor Gud. Det er ukomfortabelt å leve med Gud. Religion er komfortabelt. Man kan ikke leve med Gud og samtidlig være stor i verden. Men man kan ha ”kristen religion” og samtidlig være stor i verden. Mennesker vil ikke ha Gud. De aller fleste troende foretrekker kristendom fremfor Gud. De vil ikke bære Jesu Kristi åk på sin nakke.

Babylon bygges ved menneskelig kraft. Den Hellige Ånds salvelse og Guds overnaturlige gaver trengs ikke der. Naturlige talenter, bra musikk og elektroniske hjelpemidler gjør jobben! Er det rart at vår tjeneste foran Gud ligger på et lavmål! Vi kjenner ikke den kraft som de tidlige apostlene opererte i. Jeg er overbevist om at den åndsdåp som mange kristne av i dag mener å ha opplevd, er en falsk sjelelig dåp – en psykisk opplevelse som gir dem tilfredsstillelse på tross av at den er langt ifra den dåp apostlene mottok på pinsedagen. Få har opplevd Den sanne Hellige Ånds salvelse som kom over Jesus og apostlene. Jeg oppfordrer dere sterkt om å søke den ekte kraftdåpen som Jesus lovet apostlene før Han steg opp til himmelen. Bare på den måten kan vi virkelig tjene Gud. Hvorfor sier jeg at mye som skjer i Den Hellige Ånds navn er falskt? Fordi Jesus sa at vi kunne identifisere falske profeter ved å studere fruktene deres. Pengekjærligheten er klart åpenbar hos de fleste som påstår seg å være døpt i Den Hellige Ånd i dag. Slik frukt er absolutt ikke fra Gud, Den Hellige Ånd elsker ikke penger. Men disse mennesker elsker makt, posisjoner og menneskelig ære. Slikt er ikke Åndens frukter, slik ”kraft” kommer fra en annen kilde, fra en annen ånd.

Babylon bygges til menneskers ære. ”La oss skape oss et navn” leser vi i 1 Mosebok 11:4. Årevis senere leser vi i Daniel 4:30 at Nebukadnesar så ut over Babylon som han hadde bygget. Jeg har hørt at byen var bygget i kvadratisk form, 25x25 kilometer. Murene var 27 meter tykke og 107 meter høye. Der var en vakker hengende hage som var en av verdens underverker. Og Nebukadnesar sa, ”Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!”. Byen var bygget av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Nebukadnesar levde nesten 2000 år etter at Babels tårn ble bygget. Allikevel ånden var den samme. I dag, 2500 år senere ser vi at den samme ånd også opererer innen kristendommen. Babylon er - av mennesket, ved mennesket og til mennesket. Totalt motsatt mot Jerusalem.

I 1 Mosebok 11:5 leser vi at ”Herren steg ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde”. Husk at Herren kommer ned for å undersøke alt vi bygger. Han kommer ikke for å undersøke hvor stor vår kirke eller organisasjon er, men for å undersøke motivet for at vi bygger. Til hvem sin ære bygger vi? Når Gud undersøkte størrelsen på Babels tårn fant Han at den var meget imponerende. Men Han så etter noe helt annet. Og Han ser etter noe helt annet i dag også.

torsdag 24. desember 2009

Julenissen

På julaften aborterer mange foreldre sine egne barn fra et evig liv i Guds rike. Abortpillene heter ”kraftfull, gavmild, spennende julenisse” og ”hjelpeløs liten jesusbaby”.

Alt virker tilsynelatende så rett - hyggelig og koselig. Verdens frelser ligger der hver eneste jul så uskyldig og søt i sin lille julekrybbe mens foreldrene slipper inn den ”gode” julenissen som brer rundt seg med gaver. Bildet av den lille hjelpeløse Jesusbabyen fester seg i hukommelsen og forblir der kanskje resten av livet. Det blir da vanskelig å se Ham som voksen kraftfull Redningsmann som man kan følge daglig og som skal dømme levende og døde.

Barna blir lært til å tro på Jesusbabyen og nissen samtidig. Har dere lagt merke til hva som skjer noen år senere? Plutselig skjønner barnet at din historie om julenissen var en bløff – de ble lurt av foreldrene - som de stolte mest av alt på!

Og hvorfor skulle de fortsatt tro på din andre ”historie” – den om verdens frelser, han som alltid lå der som en hjelpesløs dukke i sin krybbe mens den ”kraftfulle” hyggelige julenissen overøste alle med gaver?

Kanskje barna blir med deg på dine religiøse sanger, bønner, og aktiviteter noen få år til. Det må de vel!? Men kanskje deres indre tro allerede har havarert – kanskje den ble abortert ved at du blandet løgn og halvsannhet.

Jesus sa: ”den som lokker en av disse små som tror på Meg, til fall, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen”.

Det er mer håp for barn som kommer fra et ”rent” ateistisk eller hedensk hjem enn det er for barn som kommer fra lunkne ”kristne” hjem hvor foreldrene blander hedensk jul og kristendom i en kvalmende suppe!

Det som tåler dagens lys, trenger ikke å gjemmes bak en nissemaske. Mange barn er redd for nissen, med god grunn.

Dere kan ikke tjene to herrer. Hvem velger dere?

Jesus eller julenissen?
Gud eller mammon?

mandag 21. desember 2009

Sannheten om Kristus -

Oversatt og publisert med tillatelse av den indiske bibellæreren Zac Poonen fra Christian Fellowship Church, Bangalore, India

”Skriften lærer oss at Jesus Kristus fra evighet av eksisterte som Gud og var Gud (Joh. 1:1). Da Han ble menneske og kom til jorden, valgte Han frivillig å ikke benytte de krefter Han hadde som Gud. Derfor står det at Han: ”ga avkall på sitt eget” (Fil 2:6-7).

Tenk over følgende eksempler som beviser dette:
Gud kan ikke fristes av det onde (Jak 1:13). Jesus ble utsatt for fristelse(Matt. 4:1-10).
Gud er allvitende, men Jesus sa at Han ikke kjente tidspunktet for sin gjenkomst (Matt. 24:36).
Han måtte gå helt frem til fikentreet for å vite om det bar frukt (Matt 21:19). Med Sin guddommelige kraft ville Jesus på lang avstand visst at treet ikke bar frukt!
Guds visdom er uforanderlig og evig. Allikevel gjentar skriften to ganger at Jesus ”vokste i visdom” (Luk. 2:40 og 52).

Men selv om Jesus uttømte Seg selv for Sin kraft under Sitt jordeliv, så var Han som personlighet fortsatt Gud. Tydeligvis er det umulig for Gud å opphøre å være Gud, selv om Han ønsket det. En konge kan velge å gi avkall på sine kongelige rettigheter for å leve i en slum. Men han vil allikevel være konge. Slik er det også med Jesus.

Det tydeligste bevis for Jesu Guddommelighet under Hans jordeliv ser vi ved de syv nedskrevne tilfeller hvor Jesus lot Seg tilbe (Matt 8:2; 9:18; 14:33; 15:25; 20:20; Mark. 5:6; Joh. 9:38). Engler og gudfryktige mennesker lar seg ikke tilbe. (Apg 10:25,26; Åp.22:8-9). Men Jesus lot Seg tilbe – fordi Han var Guds Sønn. Og at Jesus var Guds Sønn allerede under Sitt jordeliv ble åpenbart for Peter av Faderen (Matt. 16:16,17).

Vedrørende Jesu menneskelighet så er det med nøyaktig presisjon at Hebreerbrevet 2:17 slår fast at Jesus ”på alle måter ble lik Sine søsken”. Derimot ble Han ikke lik Adams barn - da ville Han ha hatt et ”gammelt menneske” - sånn som resten av menneskeligheten. (”det gamle menneske” er et bibelsk begrep. Dessverre bruker mange et ubibelsk begrep: ”syndig natur”)

Jesu Far var IKKE menneskelig – derfor var ikke Hans ”natur” syndig. Jesus ble født ved den Hellige Ånd, og var hellig helt fra unnfangelsen av (Luk. 1:35).

De som gjør Guds vilje er Jesu åndelige søsken (Matt 12:49,50) – er født av Ånd (Joh. 3:5) – har lagt av seg det gamle menneske og kledd seg i det nye (Ef 4:22,24). Men vi som er Jesu søsken, vi har en egen vilje. Og siden Jesus ble gjort lik oss i ett og alt så hadde også Han en egen vilje – som Han fornektet (Joh. 6:38).

Da vi ble født som Adams barn, da ble vi født med et ”gammelt menneske”. Det gamle menneske kan sammenlignes med en upålitelig arbeider som åpner døren til vårt innerste for kjødets lyster (gangstere og ranere). Når vi blir født på ny blir det gamle menneske drept av Gud (Rom 6:6). Kjødet har vi fortsatt, og derfor blir vi fristet (Jak. 1:14-15). Men det gamle menneske er byttet ut med et nytt menneske som står imot kjødets lyster, og ønsker å holde hjertets dør stengt for disse ”gangstere og ranere”.

Jesus ble prøvet på alle områder på samme måte som vi - og seiret (Heb. 4:15). Men Han kom ikke til jorden i ”syndig kjød” men i ”samme slags kjød” som syndige mennesker (Rom 8:3). Vi har levd i synd i årevis og syndige vaner vi har skaffet oss gjør at vi synder ubevisst selv etter at vi er gjenfødt.

De som eksempelvis har bannet mye, merker at banneord ubevisst plumper ut av munnen deres i pressede situasjoner – mens de som ikke bannet før sin omvendelse heller ikke banner ubevisst senere. Pornografi er et lignende eksempel. De som har latt seg friste av pornografi merker at de lettere sliter med skitne tanker og drømmer enn andre som ikke har interessert seg for porno i samme grad.

Jesus syndet aldri verken bevisst eller ubevisst. Hadde Han begått en eneste ubevisst synd så måtte Han ha ofret et offer (slik beskrevet i 3 Mos 4:27,28). Da ville Han Selv ikke lenger vært et fullkomment offer for våre synder.

Gjennom hele kirkehistorien har læren vedrørende Jesu Person vært gjenstand for strid. Mye falsk lære er gått ut. Noen har overbetonet Hans Guddommelighet til den grad at de ikke lenger kan se Ham som et Menneske som ble prøvet nøyaktig som oss. Andre har overbetonet Hans menneskelighet til den grad at de har kansellert Hans Guddom.

Vårt eneste vern mot disse to vranglærer er vedkjennelse av alt Gud åpenbarer i skriften, og ikke ”gå ut over den læren” (2 Joh. V.7,9).

Jesu menneskelige komme til jorden er et mysterium. Alle forsøk på å analysere denne realitet utover det som står i skriften er ufornuft. Like respektløst og ufornuftig som når israelittene nyfikne kikket inn i Guds paktkiste (et bilde på Kristus) – Herren drepte dem for dette (1 Sam. 6:19).

Jesus sa at Han kom til jorden for å fornekte Sin egen vilje og gjøre Sin Fars vilje (Joh. 6:38). Dette viser at Jesus hadde en menneskelig vilje som opponerte mot Hans Fars vilje (Matt. 26:39). Ellers hadde det ikke vært nødvendig for Ham å fornekte sin vilje.

Jesus var prøvet i ett og alt nøyaktig som oss (Heb. 4:15). Men fordi Han aldri samtykte med fristelsene, så syndet Han aldri (Jak 1:15). Hver fristelse som vi noensinne kan møte - er møtt og beseiret av vår Herre Jesus under Hans jordeliv.

Alle vet hvor vanskelig det er å leve en eneste dag uten å synde! Slik sett var Jesu største mirakel å ikke synde én eneste gang på mer enn 33 år – selv om Han daglig ble prøvet i ett og alt nøyaktig som oss. Han stod imot synden helt til døden. Dette gav Faderen nåde til fordi Jesus søkte nåden med høye rop og tårer (Heb. 5:7 og 12:3,4).

Som vår forløper oppfordrer Han oss nå til å ta opp vårt kors – avlive vår egen vilje (Luk 9:23).

Vi faller i synd fordi vi ikke med alvor står imot, og fordi vi ikke ber Faderen om nåde til å beseire synden. Vi trenger ikke å følge Jesu ytre liv – bli tømmermann eller ungkar – eller Hans tjeneste – å gå på vannet eller vekke opp døde – men først og fremst følge Ham ved å være trofaste som Han var i det å beseire synd.

Den Hellige Ånd inspirerer oss til to bekjennelser vedrørende Jesus Kristus – at Han er Herre og at Han kom i kjød (1 Kor. 12:3; 1 Joh. 4:2,3). Begge bekjennelser er like viktige, men den senere i enda høyere grad, fordi antikrist kjennetegnes ved at han ikke bekjenner Jesus kommet i kjød og blod (2 Joh. 7).

I dag er Mannen Kristus Jesus (1 Tim. 2:5) den ”førstefødte blant mange søsken” (Han er vår eldre Bror), og Hans Far er også vår Far (Rom 8:29; Joh. 20:17; Ef. 1:3; Heb. 2:11).

Jesus opphørte ikke å være Gud da han kom til jorden (Joh. 10:33). Han opphørte heller ikke å være Menneske da Han vendte tilbake til himmelen (1 Tim 2:5).”

søndag 13. desember 2009

DEN KRISTNE KARRIERESTIGEN

Følg også dette innlegg på KRISTENBLOGG

Du lyder og tjener den som GJØR deg salig. SALIG betyr: ”ekstremt velsignet - optimal lykkerus - spirituell glede".

Hvis du blir ”salig” når banken gir DEG et lån eller når DU får en god inntekt og kan forvirkelige DINE EGNE drømmer – da er MAMMON din herre (mammon = eiendeler). Da er du enten en hedning eller en ”babykristen”.

Hvis du blir ”salig” når DU blir æret – DU har ”kunnskap” - DU blir sett - DU får ”rett” – DU får menneskestøtte – DU får statsstøtte – DU får en høy stilling - DU får en fin tittel –
Da er du DIN egen herre, akkurat slik antikrist er SIN egen herre. Da er DU en ”salig farisé” - skinnkristen, åndelig blind, og egenrettferdig. Du trenger frelse!

Men hvis du vet at din salighet øker når karrierestigen peker nedover (bli gjerne statsminister såfremt egoet ditt avtar), da er Jesus din Herre. Da følger du Ham som gav avkall på Sin høye stilling for å gå ned og betjene usle syndere.

Herrens karrierestige sammenfattes i Matteus 5: 3-12. trinn for trinn NEDOVER. Og mens du følger Herren nedover - blir mindre og mindre i verdslige og religiøse menneskers øyne, så blir din salighet større og større sett med himmelske øyne.

På første trinn er du nyfrelst. Så FATTIG i deg selv at intet og ingen annen enn Jesus kan fylle ditt indre vakuum. Du er ekstremt velsignet! Du er deleier i Guds himmelrike! (Matt 5:3).

På trinn to er du fortsatt FATTIG i deg selv, men i tillegg SØRGER du over din åndelige tilstand. Du sørger over åndelig sykdom som prekesyke, æresyke, herskesyke og annen dødelig stolthet som Frelseren har belyst i ditt innerste. Du er i en ekstremt fornedret og dermed salig posisjon. Du skal trøstes – bli mer og mer lik din Herre. (Matt 5:4)

Trinn tre, FATTIG, SØRGENDE men også YDMYKET. En mektig salig posisjon. Du som klatrer ned hit er moden til å arve alt Herren har for deg. (Matt 5:5)

Trinn fire, FATTIG, SØRGENDE, YDMYKET, SULTENDE og TØRSTENDE etter rettferd (å leve rett i Herrens øyne). Du som klatrer ned hit skal bli mettet med Ham som ”ER vår rettferdighet fra Gud”. Matt 5:6.

Trinn fem. Din optimale lykke består nå i at FATTIGDOM, SORG, YDMYKELSE, SULT og TØRST har gjort deg BARMHJERTIG. Herren skal gi deg enda mer BARMHJERTIGHET – slik at du kan speile Ham i enda større grad. Matt 5:7.

Trinn seks. Overdådig herlighet! Du som har gått Veien ser Gud fordi ditt hjerte er RENT, Matt 5:8. Du fokuserer ikke lenger på problemer, antikrist og alle mennesker som er imot deg – du fokuserer bare på GUD og Han lar deg ikke bli deprimert på tross av massiv motgang.

Trinn syv. Herren har forvandlet deg. Nå elsker du dine fiender og ber for dem som forfølger deg. Slik skaper du fred. Slik blir du ekstremt velsignet. Nå får du lov å kalle Gud din Far. Matt 5:9.

Trinn åtte. FORFØLGELSE - fordi du lever rett i Guds øyne! OPTIMAL LYKKERUS! Lenger ned kommer du ikke. Du har nådd den kristne karrierestigens bunn! Her samles Herrens apostler og profeter, og alle andre som ingenting er i egne øyne – alle som Gud har utvalgt for å gjøre de selvgode til skamme. Dere er søyler i Guds sanne menighet. Ved evangeliets kraft løfter dere hele menigheten mot Gud. Jesu ord til dere er: ” Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for Min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.” Matt 5:10-12.

Salig er du som hører Guds ord og tar vare på det. Salig er du når folk hater deg, når de utstøter deg og håner deg og skyr navnet ditt som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Salig er du som søker Jesus og Hans rike først. Jesus er din Herre!