På julaften aborterer mange foreldre sine egne barn fra et evig liv i Guds rike. Abortpillene heter ”kraftfull, gavmild, spennende julenisse” og ”hjelpeløs liten jesusbaby”.
Alt virker tilsynelatende så rett - hyggelig og koselig. Verdens frelser ligger der hver eneste jul så uskyldig og søt i sin lille julekrybbe mens foreldrene slipper inn den ”gode” julenissen som brer rundt seg med gaver. Bildet av den lille hjelpeløse Jesusbabyen fester seg i hukommelsen og forblir der kanskje resten av livet. Det blir da vanskelig å se Ham som voksen kraftfull Redningsmann som man kan følge daglig og som skal dømme levende og døde.
Barna blir lært til å tro på Jesusbabyen og nissen samtidig. Har dere lagt merke til hva som skjer noen år senere? Plutselig skjønner barnet at din historie om julenissen var en bløff – de ble lurt av foreldrene - som de stolte mest av alt på!
Og hvorfor skulle de fortsatt tro på din andre ”historie” – den om verdens frelser, han som alltid lå der som en hjelpesløs dukke i sin krybbe mens den ”kraftfulle” hyggelige julenissen overøste alle med gaver?
Kanskje barna blir med deg på dine religiøse sanger, bønner, og aktiviteter noen få år til. Det må de vel!? Men kanskje deres indre tro allerede har havarert – kanskje den ble abortert ved at du blandet løgn og halvsannhet.
Jesus sa: ”den som lokker en av disse små som tror på Meg, til fall, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen”.
Det er mer håp for barn som kommer fra et ”rent” ateistisk eller hedensk hjem enn det er for barn som kommer fra lunkne ”kristne” hjem hvor foreldrene blander hedensk jul og kristendom i en kvalmende suppe!
Det som tåler dagens lys, trenger ikke å gjemmes bak en nissemaske. Mange barn er redd for nissen, med god grunn.
Dere kan ikke tjene to herrer. Hvem velger dere?
Jesus eller julenissen?
Gud eller mammon?
torsdag 24. desember 2009
mandag 21. desember 2009
Sannheten om Kristus -
Oversatt og publisert med tillatelse av den indiske bibellæreren Zac Poonen fra Christian Fellowship Church, Bangalore, India
”Skriften lærer oss at Jesus Kristus fra evighet av eksisterte som Gud og var Gud (Joh. 1:1). Da Han ble menneske og kom til jorden, valgte Han frivillig å ikke benytte de krefter Han hadde som Gud. Derfor står det at Han: ”ga avkall på sitt eget” (Fil 2:6-7).
Tenk over følgende eksempler som beviser dette:
Gud kan ikke fristes av det onde (Jak 1:13). Jesus ble utsatt for fristelse(Matt. 4:1-10).
Gud er allvitende, men Jesus sa at Han ikke kjente tidspunktet for sin gjenkomst (Matt. 24:36).
Han måtte gå helt frem til fikentreet for å vite om det bar frukt (Matt 21:19). Med Sin guddommelige kraft ville Jesus på lang avstand visst at treet ikke bar frukt!
Guds visdom er uforanderlig og evig. Allikevel gjentar skriften to ganger at Jesus ”vokste i visdom” (Luk. 2:40 og 52).
Men selv om Jesus uttømte Seg selv for Sin kraft under Sitt jordeliv, så var Han som personlighet fortsatt Gud. Tydeligvis er det umulig for Gud å opphøre å være Gud, selv om Han ønsket det. En konge kan velge å gi avkall på sine kongelige rettigheter for å leve i en slum. Men han vil allikevel være konge. Slik er det også med Jesus.
Det tydeligste bevis for Jesu Guddommelighet under Hans jordeliv ser vi ved de syv nedskrevne tilfeller hvor Jesus lot Seg tilbe (Matt 8:2; 9:18; 14:33; 15:25; 20:20; Mark. 5:6; Joh. 9:38). Engler og gudfryktige mennesker lar seg ikke tilbe. (Apg 10:25,26; Åp.22:8-9). Men Jesus lot Seg tilbe – fordi Han var Guds Sønn. Og at Jesus var Guds Sønn allerede under Sitt jordeliv ble åpenbart for Peter av Faderen (Matt. 16:16,17).
Vedrørende Jesu menneskelighet så er det med nøyaktig presisjon at Hebreerbrevet 2:17 slår fast at Jesus ”på alle måter ble lik Sine søsken”. Derimot ble Han ikke lik Adams barn - da ville Han ha hatt et ”gammelt menneske” - sånn som resten av menneskeligheten. (”det gamle menneske” er et bibelsk begrep. Dessverre bruker mange et ubibelsk begrep: ”syndig natur”)
Jesu Far var IKKE menneskelig – derfor var ikke Hans ”natur” syndig. Jesus ble født ved den Hellige Ånd, og var hellig helt fra unnfangelsen av (Luk. 1:35).
De som gjør Guds vilje er Jesu åndelige søsken (Matt 12:49,50) – er født av Ånd (Joh. 3:5) – har lagt av seg det gamle menneske og kledd seg i det nye (Ef 4:22,24). Men vi som er Jesu søsken, vi har en egen vilje. Og siden Jesus ble gjort lik oss i ett og alt så hadde også Han en egen vilje – som Han fornektet (Joh. 6:38).
Da vi ble født som Adams barn, da ble vi født med et ”gammelt menneske”. Det gamle menneske kan sammenlignes med en upålitelig arbeider som åpner døren til vårt innerste for kjødets lyster (gangstere og ranere). Når vi blir født på ny blir det gamle menneske drept av Gud (Rom 6:6). Kjødet har vi fortsatt, og derfor blir vi fristet (Jak. 1:14-15). Men det gamle menneske er byttet ut med et nytt menneske som står imot kjødets lyster, og ønsker å holde hjertets dør stengt for disse ”gangstere og ranere”.
Jesus ble prøvet på alle områder på samme måte som vi - og seiret (Heb. 4:15). Men Han kom ikke til jorden i ”syndig kjød” men i ”samme slags kjød” som syndige mennesker (Rom 8:3). Vi har levd i synd i årevis og syndige vaner vi har skaffet oss gjør at vi synder ubevisst selv etter at vi er gjenfødt.
De som eksempelvis har bannet mye, merker at banneord ubevisst plumper ut av munnen deres i pressede situasjoner – mens de som ikke bannet før sin omvendelse heller ikke banner ubevisst senere. Pornografi er et lignende eksempel. De som har latt seg friste av pornografi merker at de lettere sliter med skitne tanker og drømmer enn andre som ikke har interessert seg for porno i samme grad.
Jesus syndet aldri verken bevisst eller ubevisst. Hadde Han begått en eneste ubevisst synd så måtte Han ha ofret et offer (slik beskrevet i 3 Mos 4:27,28). Da ville Han Selv ikke lenger vært et fullkomment offer for våre synder.
Gjennom hele kirkehistorien har læren vedrørende Jesu Person vært gjenstand for strid. Mye falsk lære er gått ut. Noen har overbetonet Hans Guddommelighet til den grad at de ikke lenger kan se Ham som et Menneske som ble prøvet nøyaktig som oss. Andre har overbetonet Hans menneskelighet til den grad at de har kansellert Hans Guddom.
Vårt eneste vern mot disse to vranglærer er vedkjennelse av alt Gud åpenbarer i skriften, og ikke ”gå ut over den læren” (2 Joh. V.7,9).
Jesu menneskelige komme til jorden er et mysterium. Alle forsøk på å analysere denne realitet utover det som står i skriften er ufornuft. Like respektløst og ufornuftig som når israelittene nyfikne kikket inn i Guds paktkiste (et bilde på Kristus) – Herren drepte dem for dette (1 Sam. 6:19).
Jesus sa at Han kom til jorden for å fornekte Sin egen vilje og gjøre Sin Fars vilje (Joh. 6:38). Dette viser at Jesus hadde en menneskelig vilje som opponerte mot Hans Fars vilje (Matt. 26:39). Ellers hadde det ikke vært nødvendig for Ham å fornekte sin vilje.
Jesus var prøvet i ett og alt nøyaktig som oss (Heb. 4:15). Men fordi Han aldri samtykte med fristelsene, så syndet Han aldri (Jak 1:15). Hver fristelse som vi noensinne kan møte - er møtt og beseiret av vår Herre Jesus under Hans jordeliv.
Alle vet hvor vanskelig det er å leve en eneste dag uten å synde! Slik sett var Jesu største mirakel å ikke synde én eneste gang på mer enn 33 år – selv om Han daglig ble prøvet i ett og alt nøyaktig som oss. Han stod imot synden helt til døden. Dette gav Faderen nåde til fordi Jesus søkte nåden med høye rop og tårer (Heb. 5:7 og 12:3,4).
Som vår forløper oppfordrer Han oss nå til å ta opp vårt kors – avlive vår egen vilje (Luk 9:23).
Vi faller i synd fordi vi ikke med alvor står imot, og fordi vi ikke ber Faderen om nåde til å beseire synden. Vi trenger ikke å følge Jesu ytre liv – bli tømmermann eller ungkar – eller Hans tjeneste – å gå på vannet eller vekke opp døde – men først og fremst følge Ham ved å være trofaste som Han var i det å beseire synd.
Den Hellige Ånd inspirerer oss til to bekjennelser vedrørende Jesus Kristus – at Han er Herre og at Han kom i kjød (1 Kor. 12:3; 1 Joh. 4:2,3). Begge bekjennelser er like viktige, men den senere i enda høyere grad, fordi antikrist kjennetegnes ved at han ikke bekjenner Jesus kommet i kjød og blod (2 Joh. 7).
I dag er Mannen Kristus Jesus (1 Tim. 2:5) den ”førstefødte blant mange søsken” (Han er vår eldre Bror), og Hans Far er også vår Far (Rom 8:29; Joh. 20:17; Ef. 1:3; Heb. 2:11).
Jesus opphørte ikke å være Gud da han kom til jorden (Joh. 10:33). Han opphørte heller ikke å være Menneske da Han vendte tilbake til himmelen (1 Tim 2:5).”
”Skriften lærer oss at Jesus Kristus fra evighet av eksisterte som Gud og var Gud (Joh. 1:1). Da Han ble menneske og kom til jorden, valgte Han frivillig å ikke benytte de krefter Han hadde som Gud. Derfor står det at Han: ”ga avkall på sitt eget” (Fil 2:6-7).
Tenk over følgende eksempler som beviser dette:
Gud kan ikke fristes av det onde (Jak 1:13). Jesus ble utsatt for fristelse(Matt. 4:1-10).
Gud er allvitende, men Jesus sa at Han ikke kjente tidspunktet for sin gjenkomst (Matt. 24:36).
Han måtte gå helt frem til fikentreet for å vite om det bar frukt (Matt 21:19). Med Sin guddommelige kraft ville Jesus på lang avstand visst at treet ikke bar frukt!
Guds visdom er uforanderlig og evig. Allikevel gjentar skriften to ganger at Jesus ”vokste i visdom” (Luk. 2:40 og 52).
Men selv om Jesus uttømte Seg selv for Sin kraft under Sitt jordeliv, så var Han som personlighet fortsatt Gud. Tydeligvis er det umulig for Gud å opphøre å være Gud, selv om Han ønsket det. En konge kan velge å gi avkall på sine kongelige rettigheter for å leve i en slum. Men han vil allikevel være konge. Slik er det også med Jesus.
Det tydeligste bevis for Jesu Guddommelighet under Hans jordeliv ser vi ved de syv nedskrevne tilfeller hvor Jesus lot Seg tilbe (Matt 8:2; 9:18; 14:33; 15:25; 20:20; Mark. 5:6; Joh. 9:38). Engler og gudfryktige mennesker lar seg ikke tilbe. (Apg 10:25,26; Åp.22:8-9). Men Jesus lot Seg tilbe – fordi Han var Guds Sønn. Og at Jesus var Guds Sønn allerede under Sitt jordeliv ble åpenbart for Peter av Faderen (Matt. 16:16,17).
Vedrørende Jesu menneskelighet så er det med nøyaktig presisjon at Hebreerbrevet 2:17 slår fast at Jesus ”på alle måter ble lik Sine søsken”. Derimot ble Han ikke lik Adams barn - da ville Han ha hatt et ”gammelt menneske” - sånn som resten av menneskeligheten. (”det gamle menneske” er et bibelsk begrep. Dessverre bruker mange et ubibelsk begrep: ”syndig natur”)
Jesu Far var IKKE menneskelig – derfor var ikke Hans ”natur” syndig. Jesus ble født ved den Hellige Ånd, og var hellig helt fra unnfangelsen av (Luk. 1:35).
De som gjør Guds vilje er Jesu åndelige søsken (Matt 12:49,50) – er født av Ånd (Joh. 3:5) – har lagt av seg det gamle menneske og kledd seg i det nye (Ef 4:22,24). Men vi som er Jesu søsken, vi har en egen vilje. Og siden Jesus ble gjort lik oss i ett og alt så hadde også Han en egen vilje – som Han fornektet (Joh. 6:38).
Da vi ble født som Adams barn, da ble vi født med et ”gammelt menneske”. Det gamle menneske kan sammenlignes med en upålitelig arbeider som åpner døren til vårt innerste for kjødets lyster (gangstere og ranere). Når vi blir født på ny blir det gamle menneske drept av Gud (Rom 6:6). Kjødet har vi fortsatt, og derfor blir vi fristet (Jak. 1:14-15). Men det gamle menneske er byttet ut med et nytt menneske som står imot kjødets lyster, og ønsker å holde hjertets dør stengt for disse ”gangstere og ranere”.
Jesus ble prøvet på alle områder på samme måte som vi - og seiret (Heb. 4:15). Men Han kom ikke til jorden i ”syndig kjød” men i ”samme slags kjød” som syndige mennesker (Rom 8:3). Vi har levd i synd i årevis og syndige vaner vi har skaffet oss gjør at vi synder ubevisst selv etter at vi er gjenfødt.
De som eksempelvis har bannet mye, merker at banneord ubevisst plumper ut av munnen deres i pressede situasjoner – mens de som ikke bannet før sin omvendelse heller ikke banner ubevisst senere. Pornografi er et lignende eksempel. De som har latt seg friste av pornografi merker at de lettere sliter med skitne tanker og drømmer enn andre som ikke har interessert seg for porno i samme grad.
Jesus syndet aldri verken bevisst eller ubevisst. Hadde Han begått en eneste ubevisst synd så måtte Han ha ofret et offer (slik beskrevet i 3 Mos 4:27,28). Da ville Han Selv ikke lenger vært et fullkomment offer for våre synder.
Gjennom hele kirkehistorien har læren vedrørende Jesu Person vært gjenstand for strid. Mye falsk lære er gått ut. Noen har overbetonet Hans Guddommelighet til den grad at de ikke lenger kan se Ham som et Menneske som ble prøvet nøyaktig som oss. Andre har overbetonet Hans menneskelighet til den grad at de har kansellert Hans Guddom.
Vårt eneste vern mot disse to vranglærer er vedkjennelse av alt Gud åpenbarer i skriften, og ikke ”gå ut over den læren” (2 Joh. V.7,9).
Jesu menneskelige komme til jorden er et mysterium. Alle forsøk på å analysere denne realitet utover det som står i skriften er ufornuft. Like respektløst og ufornuftig som når israelittene nyfikne kikket inn i Guds paktkiste (et bilde på Kristus) – Herren drepte dem for dette (1 Sam. 6:19).
Jesus sa at Han kom til jorden for å fornekte Sin egen vilje og gjøre Sin Fars vilje (Joh. 6:38). Dette viser at Jesus hadde en menneskelig vilje som opponerte mot Hans Fars vilje (Matt. 26:39). Ellers hadde det ikke vært nødvendig for Ham å fornekte sin vilje.
Jesus var prøvet i ett og alt nøyaktig som oss (Heb. 4:15). Men fordi Han aldri samtykte med fristelsene, så syndet Han aldri (Jak 1:15). Hver fristelse som vi noensinne kan møte - er møtt og beseiret av vår Herre Jesus under Hans jordeliv.
Alle vet hvor vanskelig det er å leve en eneste dag uten å synde! Slik sett var Jesu største mirakel å ikke synde én eneste gang på mer enn 33 år – selv om Han daglig ble prøvet i ett og alt nøyaktig som oss. Han stod imot synden helt til døden. Dette gav Faderen nåde til fordi Jesus søkte nåden med høye rop og tårer (Heb. 5:7 og 12:3,4).
Som vår forløper oppfordrer Han oss nå til å ta opp vårt kors – avlive vår egen vilje (Luk 9:23).
Vi faller i synd fordi vi ikke med alvor står imot, og fordi vi ikke ber Faderen om nåde til å beseire synden. Vi trenger ikke å følge Jesu ytre liv – bli tømmermann eller ungkar – eller Hans tjeneste – å gå på vannet eller vekke opp døde – men først og fremst følge Ham ved å være trofaste som Han var i det å beseire synd.
Den Hellige Ånd inspirerer oss til to bekjennelser vedrørende Jesus Kristus – at Han er Herre og at Han kom i kjød (1 Kor. 12:3; 1 Joh. 4:2,3). Begge bekjennelser er like viktige, men den senere i enda høyere grad, fordi antikrist kjennetegnes ved at han ikke bekjenner Jesus kommet i kjød og blod (2 Joh. 7).
I dag er Mannen Kristus Jesus (1 Tim. 2:5) den ”førstefødte blant mange søsken” (Han er vår eldre Bror), og Hans Far er også vår Far (Rom 8:29; Joh. 20:17; Ef. 1:3; Heb. 2:11).
Jesus opphørte ikke å være Gud da han kom til jorden (Joh. 10:33). Han opphørte heller ikke å være Menneske da Han vendte tilbake til himmelen (1 Tim 2:5).”
søndag 13. desember 2009
DEN KRISTNE KARRIERESTIGEN
Følg også dette innlegg på KRISTENBLOGG
Du lyder og tjener den som GJØR deg salig. SALIG betyr: ”ekstremt velsignet - optimal lykkerus - spirituell glede".
Hvis du blir ”salig” når banken gir DEG et lån eller når DU får en god inntekt og kan forvirkelige DINE EGNE drømmer – da er MAMMON din herre (mammon = eiendeler). Da er du enten en hedning eller en ”babykristen”.
Hvis du blir ”salig” når DU blir æret – DU har ”kunnskap” - DU blir sett - DU får ”rett” – DU får menneskestøtte – DU får statsstøtte – DU får en høy stilling - DU får en fin tittel –
Da er du DIN egen herre, akkurat slik antikrist er SIN egen herre. Da er DU en ”salig farisé” - skinnkristen, åndelig blind, og egenrettferdig. Du trenger frelse!
Men hvis du vet at din salighet øker når karrierestigen peker nedover (bli gjerne statsminister såfremt egoet ditt avtar), da er Jesus din Herre. Da følger du Ham som gav avkall på Sin høye stilling for å gå ned og betjene usle syndere.
Herrens karrierestige sammenfattes i Matteus 5: 3-12. trinn for trinn NEDOVER. Og mens du følger Herren nedover - blir mindre og mindre i verdslige og religiøse menneskers øyne, så blir din salighet større og større sett med himmelske øyne.
På første trinn er du nyfrelst. Så FATTIG i deg selv at intet og ingen annen enn Jesus kan fylle ditt indre vakuum. Du er ekstremt velsignet! Du er deleier i Guds himmelrike! (Matt 5:3).
På trinn to er du fortsatt FATTIG i deg selv, men i tillegg SØRGER du over din åndelige tilstand. Du sørger over åndelig sykdom som prekesyke, æresyke, herskesyke og annen dødelig stolthet som Frelseren har belyst i ditt innerste. Du er i en ekstremt fornedret og dermed salig posisjon. Du skal trøstes – bli mer og mer lik din Herre. (Matt 5:4)
Trinn tre, FATTIG, SØRGENDE men også YDMYKET. En mektig salig posisjon. Du som klatrer ned hit er moden til å arve alt Herren har for deg. (Matt 5:5)
Trinn fire, FATTIG, SØRGENDE, YDMYKET, SULTENDE og TØRSTENDE etter rettferd (å leve rett i Herrens øyne). Du som klatrer ned hit skal bli mettet med Ham som ”ER vår rettferdighet fra Gud”. Matt 5:6.
Trinn fem. Din optimale lykke består nå i at FATTIGDOM, SORG, YDMYKELSE, SULT og TØRST har gjort deg BARMHJERTIG. Herren skal gi deg enda mer BARMHJERTIGHET – slik at du kan speile Ham i enda større grad. Matt 5:7.
Trinn seks. Overdådig herlighet! Du som har gått Veien ser Gud fordi ditt hjerte er RENT, Matt 5:8. Du fokuserer ikke lenger på problemer, antikrist og alle mennesker som er imot deg – du fokuserer bare på GUD og Han lar deg ikke bli deprimert på tross av massiv motgang.
Trinn syv. Herren har forvandlet deg. Nå elsker du dine fiender og ber for dem som forfølger deg. Slik skaper du fred. Slik blir du ekstremt velsignet. Nå får du lov å kalle Gud din Far. Matt 5:9.
Trinn åtte. FORFØLGELSE - fordi du lever rett i Guds øyne! OPTIMAL LYKKERUS! Lenger ned kommer du ikke. Du har nådd den kristne karrierestigens bunn! Her samles Herrens apostler og profeter, og alle andre som ingenting er i egne øyne – alle som Gud har utvalgt for å gjøre de selvgode til skamme. Dere er søyler i Guds sanne menighet. Ved evangeliets kraft løfter dere hele menigheten mot Gud. Jesu ord til dere er: ” Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for Min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.” Matt 5:10-12.
Salig er du som hører Guds ord og tar vare på det. Salig er du når folk hater deg, når de utstøter deg og håner deg og skyr navnet ditt som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Salig er du som søker Jesus og Hans rike først. Jesus er din Herre!
Du lyder og tjener den som GJØR deg salig. SALIG betyr: ”ekstremt velsignet - optimal lykkerus - spirituell glede".
Hvis du blir ”salig” når banken gir DEG et lån eller når DU får en god inntekt og kan forvirkelige DINE EGNE drømmer – da er MAMMON din herre (mammon = eiendeler). Da er du enten en hedning eller en ”babykristen”.
Hvis du blir ”salig” når DU blir æret – DU har ”kunnskap” - DU blir sett - DU får ”rett” – DU får menneskestøtte – DU får statsstøtte – DU får en høy stilling - DU får en fin tittel –
Da er du DIN egen herre, akkurat slik antikrist er SIN egen herre. Da er DU en ”salig farisé” - skinnkristen, åndelig blind, og egenrettferdig. Du trenger frelse!
Men hvis du vet at din salighet øker når karrierestigen peker nedover (bli gjerne statsminister såfremt egoet ditt avtar), da er Jesus din Herre. Da følger du Ham som gav avkall på Sin høye stilling for å gå ned og betjene usle syndere.
Herrens karrierestige sammenfattes i Matteus 5: 3-12. trinn for trinn NEDOVER. Og mens du følger Herren nedover - blir mindre og mindre i verdslige og religiøse menneskers øyne, så blir din salighet større og større sett med himmelske øyne.
På første trinn er du nyfrelst. Så FATTIG i deg selv at intet og ingen annen enn Jesus kan fylle ditt indre vakuum. Du er ekstremt velsignet! Du er deleier i Guds himmelrike! (Matt 5:3).
På trinn to er du fortsatt FATTIG i deg selv, men i tillegg SØRGER du over din åndelige tilstand. Du sørger over åndelig sykdom som prekesyke, æresyke, herskesyke og annen dødelig stolthet som Frelseren har belyst i ditt innerste. Du er i en ekstremt fornedret og dermed salig posisjon. Du skal trøstes – bli mer og mer lik din Herre. (Matt 5:4)
Trinn tre, FATTIG, SØRGENDE men også YDMYKET. En mektig salig posisjon. Du som klatrer ned hit er moden til å arve alt Herren har for deg. (Matt 5:5)
Trinn fire, FATTIG, SØRGENDE, YDMYKET, SULTENDE og TØRSTENDE etter rettferd (å leve rett i Herrens øyne). Du som klatrer ned hit skal bli mettet med Ham som ”ER vår rettferdighet fra Gud”. Matt 5:6.
Trinn fem. Din optimale lykke består nå i at FATTIGDOM, SORG, YDMYKELSE, SULT og TØRST har gjort deg BARMHJERTIG. Herren skal gi deg enda mer BARMHJERTIGHET – slik at du kan speile Ham i enda større grad. Matt 5:7.
Trinn seks. Overdådig herlighet! Du som har gått Veien ser Gud fordi ditt hjerte er RENT, Matt 5:8. Du fokuserer ikke lenger på problemer, antikrist og alle mennesker som er imot deg – du fokuserer bare på GUD og Han lar deg ikke bli deprimert på tross av massiv motgang.
Trinn syv. Herren har forvandlet deg. Nå elsker du dine fiender og ber for dem som forfølger deg. Slik skaper du fred. Slik blir du ekstremt velsignet. Nå får du lov å kalle Gud din Far. Matt 5:9.
Trinn åtte. FORFØLGELSE - fordi du lever rett i Guds øyne! OPTIMAL LYKKERUS! Lenger ned kommer du ikke. Du har nådd den kristne karrierestigens bunn! Her samles Herrens apostler og profeter, og alle andre som ingenting er i egne øyne – alle som Gud har utvalgt for å gjøre de selvgode til skamme. Dere er søyler i Guds sanne menighet. Ved evangeliets kraft løfter dere hele menigheten mot Gud. Jesu ord til dere er: ” Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for Min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.” Matt 5:10-12.
Salig er du som hører Guds ord og tar vare på det. Salig er du når folk hater deg, når de utstøter deg og håner deg og skyr navnet ditt som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Salig er du som søker Jesus og Hans rike først. Jesus er din Herre!
onsdag 25. november 2009
Hold deg ikke borte når menigheten samles!
Hold deg ikke borte fra den levende menighet. Vi mener den LEVENDE menighet, plassen hvor den levende Gud har etablert Seg og derfor hele sannheten støttes og bæres slik apostelen Paulus presiserer i 1 Tim 3:15. Hold deg ikke borte der summen av Guds ord blir løftet opp – der all sannhet forkynnes.
Mer konkret! Hva forkynnes i denne menigheten?
Jo forkynnelsen er balansert, den har to vinger – to vitner – to bein å stå på. Medlemmenes praktiske liv i Kristus er halve forkynnelsen – livet er som kjent menneskenes lys. (Med)lemmenes muntlige beskrivelse av Kristus er den andre siden – ”Troen kommer som kjent ved å høre. Kort sagt; menigheten er i praksis Jesu legeme på jord, hver dag, døgnet rundt. Den gjør det Han gjør i hverdagen og sier det Han sier i hverdagen. Den speiler summen av Guds ord i hverdagen. Derfor forkynnes det daglig i menigheten at alle i menigheten er skyldige til å leve som Jesus levde i hverdagen, 1 Joh. 2:6. Dette kalles rettferd (en rett ferd) og er grunnlaget for fred og glede. Hold deg ikke borte fra dette!
Kristi første menighet (legeme) på jord het Jesus. Nøyaktig slik Han levde, slik lever også den sanne menighet i dag. Det handler verken om husmenighet eller megamenighet. Det handler om urmenigheten – Han heter Jesus. Lev slik Han levde – Han ER vår eneste menighetsbeskrivelse! Han både var og ER Guds legeme (menighet) på jord! Skriv gjerne bøker om Ham! Hold deg ikke borte når Hans legeme samles!
Men hvordan levde Kristi første menighet på jord? Han brukte penger, men var ikke avhengig av penger. Han var avhengig av Guds kraft. Som menneske arbeidet Han med frykt og beven på Sin egen frelse, Heb. 5:7. Han lærte lydighet ved å lide, Hebr. 5:8. Han ble prøvet i alt, akkurat som vi, Heb. 5:15. Han gikk rundt og gjorde godt. Han stod de stolte imot. Han var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han HATET urett og ELSKET rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Hans eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh 5:19. Han var Guds tjener, og prøvde derfor ikke å være mennesker til lags. Han var lydig inntil døden.
HOLD DEG IKKE BORTE når menigheten samles for å etterleve dette!
Men hva forkynte Jesus? Jo Han forkynte det menigheten skal forkynne: Han sa at vi umulig kan være Hans menighet hvis noe engasjerer oss mer enn Ham, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23. Han sa at porten er trang, og veien smal som leder til Ham, Matt 7:14. Hold deg ikke borte når menigheten samles for å forkynne og etterleve dette.
Men hvis du sitter fast i en kristelig organisasjon som ikke forkynner hele Kristus., som ikke lærer deg å HOLDE alt Han har sagt – FLYKT! Løp for ditt liv! Du er på et livsfarlig sted. Hadde det bare vært din kropp som går tapt. Men din evighet står på spill. Løp til Jesus, og bli Hans menighet.
Mer konkret! Hva forkynnes i denne menigheten?
Jo forkynnelsen er balansert, den har to vinger – to vitner – to bein å stå på. Medlemmenes praktiske liv i Kristus er halve forkynnelsen – livet er som kjent menneskenes lys. (Med)lemmenes muntlige beskrivelse av Kristus er den andre siden – ”Troen kommer som kjent ved å høre. Kort sagt; menigheten er i praksis Jesu legeme på jord, hver dag, døgnet rundt. Den gjør det Han gjør i hverdagen og sier det Han sier i hverdagen. Den speiler summen av Guds ord i hverdagen. Derfor forkynnes det daglig i menigheten at alle i menigheten er skyldige til å leve som Jesus levde i hverdagen, 1 Joh. 2:6. Dette kalles rettferd (en rett ferd) og er grunnlaget for fred og glede. Hold deg ikke borte fra dette!
Kristi første menighet (legeme) på jord het Jesus. Nøyaktig slik Han levde, slik lever også den sanne menighet i dag. Det handler verken om husmenighet eller megamenighet. Det handler om urmenigheten – Han heter Jesus. Lev slik Han levde – Han ER vår eneste menighetsbeskrivelse! Han både var og ER Guds legeme (menighet) på jord! Skriv gjerne bøker om Ham! Hold deg ikke borte når Hans legeme samles!
Men hvordan levde Kristi første menighet på jord? Han brukte penger, men var ikke avhengig av penger. Han var avhengig av Guds kraft. Som menneske arbeidet Han med frykt og beven på Sin egen frelse, Heb. 5:7. Han lærte lydighet ved å lide, Hebr. 5:8. Han ble prøvet i alt, akkurat som vi, Heb. 5:15. Han gikk rundt og gjorde godt. Han stod de stolte imot. Han var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han HATET urett og ELSKET rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Hans eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh 5:19. Han var Guds tjener, og prøvde derfor ikke å være mennesker til lags. Han var lydig inntil døden.
HOLD DEG IKKE BORTE når menigheten samles for å etterleve dette!
Men hva forkynte Jesus? Jo Han forkynte det menigheten skal forkynne: Han sa at vi umulig kan være Hans menighet hvis noe engasjerer oss mer enn Ham, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23. Han sa at porten er trang, og veien smal som leder til Ham, Matt 7:14. Hold deg ikke borte når menigheten samles for å forkynne og etterleve dette.
Men hvis du sitter fast i en kristelig organisasjon som ikke forkynner hele Kristus., som ikke lærer deg å HOLDE alt Han har sagt – FLYKT! Løp for ditt liv! Du er på et livsfarlig sted. Hadde det bare vært din kropp som går tapt. Men din evighet står på spill. Løp til Jesus, og bli Hans menighet.
tirsdag 17. november 2009
Hvilken menighet tilhører du?
Har noen spurt deg hvilken menighet du tilhører? Så fort du svarer, blir du satt i bås. Du tilhører den eller den ”klubben” med sin forstander/pastor/prest - med sine lærefedre, doktriner, regler, strukturer, møter og aktiviteter. Men vet du hva; Du kan ikke ”tilhøre” menigheten – sjekk bibelen. Derimot kan du tilhøre Jesus Kristus – da ER du Hans menighet (gresk ekklesia).
Ja - du kan komme og gå til religiøse møter, grupper, klubber, stevner og samlinger. Men du kan aldri komme og gå til Guds levende menighet. Sjekk din bibel! Hvis du er frelst da ER du lagt til menigheten, konstant, døgnet rundt, Apg. 2,47.
Menigheten er alltid samlet – rundt Kristus! Det handler ikke om å samles i hus – men om å VÆRE et hus. Menighetslivet handler dypest sett om at du og jeg skal VÆRE et hellig tempel hvor Guds Hellige Ånd bor og trives.
Derfor er Jesu menighet ikke en bygning av tre eller stein - den er en bygning av alle troende. Vi ER, ifølge NT, levende steiner i Guds bygning. Du kan derfor ikke komme eller gå til menigheten. Du kan VÆRE menighet.
Menigheten er alle som følger Jesus uavhengig av møtested, møtefrekvens og ”pastortilhørighet”. ”Mine sauer hører Min røst, Jeg kjenner dem, og de følger Meg,” forklarte Jesus i Joh. 10:27.
De avgjørende ekklesiastiske spørsmål er derfor; Hører vi Hans røst – Kjenner Han oss – Følger vi Ham? Eller følger vi et menneskegenerert program.
Ja - du kan komme og gå til religiøse møter, grupper, klubber, stevner og samlinger. Men du kan aldri komme og gå til Guds levende menighet. Sjekk din bibel! Hvis du er frelst da ER du lagt til menigheten, konstant, døgnet rundt, Apg. 2,47.
Menigheten er alltid samlet – rundt Kristus! Det handler ikke om å samles i hus – men om å VÆRE et hus. Menighetslivet handler dypest sett om at du og jeg skal VÆRE et hellig tempel hvor Guds Hellige Ånd bor og trives.
Derfor er Jesu menighet ikke en bygning av tre eller stein - den er en bygning av alle troende. Vi ER, ifølge NT, levende steiner i Guds bygning. Du kan derfor ikke komme eller gå til menigheten. Du kan VÆRE menighet.
Menigheten er alle som følger Jesus uavhengig av møtested, møtefrekvens og ”pastortilhørighet”. ”Mine sauer hører Min røst, Jeg kjenner dem, og de følger Meg,” forklarte Jesus i Joh. 10:27.
De avgjørende ekklesiastiske spørsmål er derfor; Hører vi Hans røst – Kjenner Han oss – Følger vi Ham? Eller følger vi et menneskegenerert program.
søndag 15. november 2009
Tenk om!
Tenk om det er sant at ”en kristen” er ”en disippel” slik apostlenes gjerninger 11:26 forklarer.
Tenk om Han som befalte disippelgjøring av folkeslagene også definerer hvem som er en disippel/ kristen.
Tenk om Guds Sønn har rett når Han poengterer at vi umulig kan være kristne hvis noe engasjerer oss mer enn Kristus, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23.
Tenk om det apostelen Paulus formaner i Fil 2:5 er sant, at en kristen skal ha samme sinnelag som Kristus i alle livets situasjoner. Tenk om Kristus ikke bare er vår Frelser, men også vår forløper slik Hebreerbrevets forfatter tydeliggjør. Tenk om alle kristne derfor er skyldige til å leve som Jesus levde, 1 Joh. 2:6. Tenk om våre predikanter skaper vantro ved å legge ”men dette er umulig for oss mennesker” til skriftens ord.
Hebreerne 5:7-8 beskriver hvordan Jesus levde som menneske. Gjennom hele sitt menneskelige liv ba han i nød, med høye rop og tårer, til Ham som kunne frelse ham fra synd/åndelig død - Ber vi i nød? Jesus ble bønnhørt ene og alene fordi han fryktet Gud - Frykter vi Gud? Selv om Jesus var Guds Sønn lærte Han lydighet ved å lide - Lærer vi lydighet ved å lide? Tenk om vi ikke får del i Kristi arv og herlighet med mindre vi først tar del i Hans lidelser, Rom 8:17.
Guds Sønns eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh. 5:19. Derfor bekymret Han Seg ikke, fryktet ikke, stresset aldri og ble aldri deprimert. Derfor var Hans tale tydelig - ja var ja, nei var nei. Tenk om vi kan få del i det livet.
Jesus var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han hatet urett og elsket rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Tenk om vi kan få del i det livet.
Tenk om veien er smal og porten trang som leder til det livet. Tenk om få finner den fordi det forkynnes en annen vei – en annen Jesus - et annet evangelium - i en annen ånd.
Tenk om det sanne evangeliet er en Guds kraft til frelse for den som tror. Tenk om definisjonen på synd er å ”ikke tro Kristus”, Joh. 16:9. Tenk om Jesus befalte oss å ”holde” alt Han lærer oss, Matt 28:20. Ikke bare høre, huske og preke, men HOLDE! Tenk om alt er mulig for den som tror! Tenk om. Tenk helt om! Det kalles omvendelse.
Tenk om Han som befalte disippelgjøring av folkeslagene også definerer hvem som er en disippel/ kristen.
Tenk om Guds Sønn har rett når Han poengterer at vi umulig kan være kristne hvis noe engasjerer oss mer enn Kristus, Luk. 14:26; hvis vi gjør oss avhengige av penger, posisjoner, titler eller eiendeler, Lukas 14:33; hvis vi styres av våre egne følelser, tanker, ord, gjerninger eller meninger, Luk 9:23.
Tenk om det apostelen Paulus formaner i Fil 2:5 er sant, at en kristen skal ha samme sinnelag som Kristus i alle livets situasjoner. Tenk om Kristus ikke bare er vår Frelser, men også vår forløper slik Hebreerbrevets forfatter tydeliggjør. Tenk om alle kristne derfor er skyldige til å leve som Jesus levde, 1 Joh. 2:6. Tenk om våre predikanter skaper vantro ved å legge ”men dette er umulig for oss mennesker” til skriftens ord.
Hebreerne 5:7-8 beskriver hvordan Jesus levde som menneske. Gjennom hele sitt menneskelige liv ba han i nød, med høye rop og tårer, til Ham som kunne frelse ham fra synd/åndelig død - Ber vi i nød? Jesus ble bønnhørt ene og alene fordi han fryktet Gud - Frykter vi Gud? Selv om Jesus var Guds Sønn lærte Han lydighet ved å lide - Lærer vi lydighet ved å lide? Tenk om vi ikke får del i Kristi arv og herlighet med mindre vi først tar del i Hans lidelser, Rom 8:17.
Guds Sønns eneste ambisjon var å gjøre Sin Fars vilje, Joh. 5:19. Derfor bekymret Han Seg ikke, fryktet ikke, stresset aldri og ble aldri deprimert. Derfor var Hans tale tydelig - ja var ja, nei var nei. Tenk om vi kan få del i det livet.
Jesus var den lykkeligste i forsamlingen fordi Han hatet urett og elsket rettferd, Hebr. 1:9. Han gjorde alt til Guds ære. Han elsket Sine fiender og bad for dem som forfulgte Ham. Han var aldri interessert i egen vinning. Tenk om vi kan få del i det livet.
Tenk om veien er smal og porten trang som leder til det livet. Tenk om få finner den fordi det forkynnes en annen vei – en annen Jesus - et annet evangelium - i en annen ånd.
Tenk om det sanne evangeliet er en Guds kraft til frelse for den som tror. Tenk om definisjonen på synd er å ”ikke tro Kristus”, Joh. 16:9. Tenk om Jesus befalte oss å ”holde” alt Han lærer oss, Matt 28:20. Ikke bare høre, huske og preke, men HOLDE! Tenk om alt er mulig for den som tror! Tenk om. Tenk helt om! Det kalles omvendelse.
Evangeliet om den institusjonaliserte menighet.
Det hjertet er fullt av, det taler munnen. På blogger og hjemmesider kommer hjertesakene tydelig frem. Når vi er forelsket handler alt om kjæresten. Når vi er enslige handler ofte alt om ”meg”, mine aktiviteter, interesser og idoler.
Hva sitter vi så igjen med etter å ha lest menighetens hjemmeside? Begeistring over en vidunderlig Frelser? Eller undring over en kristelig institusjons ”markedsføring” av seg selv, sine aktiviteter, interesser og ”idoler”?
Paradoksalt nok leder menigheters egenmarkedsføring til selvutslettelse. Jesus presiserer i Matt. 10:39 at: ”den som finner sitt liv skal miste det”. Den vestlige menighets generasjonskløft beviser dessverre at den over lang tid har drevet med slik ”selvrealisering”.
Salige er de ”fattige i ånden” - de realiserer Jesus Kristus som Herre i sitt liv. Når menighetens hovedsak blir ”menigheten”, banker kanskje Jesus på Sin egen dør uten å slippe inn slik Han beskriver i Åp. 3:14-22. Det er vel ikke en ”fattig” menighet som markedsfører seg selv, sin teologi, sine aktiviteter, sakramenter, misjonsmodeller, doktriner, tradisjoner, apostler, talenter, kirkebygninger, strategier og hierarkier? Menigheter som anbefaler sine prester, pastorer, profeter og paver etc., nesten som om de var ”mellommenn” til Gud!
Den institusjonaliserte menighets dilemma er at den er ”rik” på selvhevdelse, men ”fattig” på medlemmer og penger. Alltid for få ekvivalenter (medlemmer) i kirkebenkene – alltid for lite penger i kassa. Penger er alt, ingen penger - ingen ”menighet”.
Med spørsmålet: ”Hvilken menighet tilhører du?”, setter de institusjonelle hverandre i bås. Vi er katolikker eller protestanter, medlemmer i sentralstyrte eller desentraliserte kirker. Vi er gjenfødte kristne, ”navnekristne” - evangeliske eller liberale. Vi er ”fariseere” eller ”saddukeere”, karismatikere eller ikke-karismatikere, økumeniske eller sekteristiske. Vi er ”fulltidskristne” eller i profant arbeid, pinsevenner, Smiths venner eller Luthers venner. Vi roser Rosenius eller Hauge.
Den nytestamentlige menighet (gr. ekklesia) markedsførte aldri seg selv. Hierarkiet i menigheten bestod i en omvendt pyramide hvor karrierestigen gikk nedover. De ”største” stod nederst og ”løftet” alle andre mot Gud. Dette hierarkiprinsipp presentert i blant annet Lukas 22: 24-27, praktiserte Jesus døgnet rundt uten lønn. Hans kirke var organisk, bestående av levende mennesker overgitt til den levende Gud 24timer i døgnet.
Med hvem sin tillatelse har vi redusert kirken til døde aktivitetssentre av tre eller stein som vi ”burde gå på møter i”? Tror vi at vi kan komme eller gå til Guds levende menighet slik man kommer og går til en fotballkamp eller en klubb? Ingen kan gå inn i Jesu menighet! Det er fortsatt Herren som legger alle frelste til Sin menighet slik beskrevet i Apg. 2:47. Det handler om Gudsrelasjon, og det skjer uansett om vi går på ”institusjonelle” møter eller ikke.
En bibelsk kirke er et fellesskap! Begrepet ”kirkemedlemskap” er derfor ubibelsk. Det er kjettersk å redusere Kristi menighet til registre over mennesker som er underlagt institusjonens ytre ”skinn” av gudsfrykt (2 Tim. 3:5). En slik ”skinnhellighet” er en religiøs avlat som aldri vil holde mål foran Gud.
Den beundringsverdige katolikken Martin Luther hadde allerede for 500 år siden klarhet i at frelsen ikke er i kirken, men ”i Jesus Kristus alene”. Jesus presiserer i Joh. 5:39-40 at det er en livsviktig forskjell mellom å kjenne Herrens bok, og å kjenne bokens Herre. På samme måte ”markedsførte” Luther ikke Herrens menighet, men menighetens Herre. Han var kraftig grepet av kirkens Herre! Derfor forvandlet han kirken - og Europa mer enn noen profane, militære eller religiøse ledere i ettertiden.
Realiteten er at alle som følger Jesus ”er” Hans menighet uavhengig av møtested, møtefrekvens eller ”institusjonstilhørighet”. Vi tilhører ikke menigheten – vi ”er” menighet (ref. NT) fordi vi tilhører Kristus. På 1700-tallet så metodisten John Wesley for seg at det i himmelen verken er metodister, katolikker eller lutheranere - men slike som elsker Kristus! Jesus presiserte i Joh. 17:3: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Ham du har sendt, Jesus Kristus”.
Er vi alt for betatt av ”gavepapiret” - ”kirken, frelsen og himmelen”?
Den evangeliske Gave er: Jesus Kristus! Kjenner vi Ham?
lørdag 14. november 2009
Kraftkjernen
Han er jødenes Konge. Israels Konge. Himmelens Konge. Han er all retts Konge - alle tidsaldrers Konge - all overdådighets Konge. Han er kongenes Konge og Han er herrenes Herre.
Han er suveren. Grenseløst kjærlig. Allmektig – ydmyk - ubøyelig - upartisk - utholdende og udødelig. Han er genuint oppriktig og evig trofast.
Kjenner du Ham?
Han er den overdådigste soloppgang vår planet har sett. Han er det største Fenomen som har vandret på jordens overflate. Han er Guds Sønn - syndernes livredder - sivilisasjonens kjerne. Han er uten sidestykke - helt uten motstykke!
Han er den grunnleggende læresetning i sann teologi. Han er det litterære høydepunkt – det filosofiske klimaks. Han er den eneste som er kvalifisert til å frelse. Han er verdens eneste håp.
Kjenner du Ham?
Han står den stolte imot – benåder den ydmyke - styrker den svake og løfter opp den nedtrykte. Han er tilgjengelig i fristelse og nær i prøvelse. Han sympatiserer og frelser - veileder og beskytter - helbreder syke - renser urene - tilgir syndere – og ettergir gjeld. Han befrir fanger, forsvarer den ynkeligste - velsigner den unge og ærer den gamle. Han betjener den uheldige, forskjønner den milde og belønner den flittige. Han elsker rett og hater urett. Han er all Sannhet.
Kjenner du Ham?
Han er nøkkelen til sann kunnskap - Kilden til sann visdom. Han er befrielsens port - fredens sti – rettferdighetens landevei og hellighetens hovedvei. Han er innfallsporten til all sann herlighet og overdådighet.
Kjenner du Ham?
Ingen kan måle seg med Ham. Hans godhet er grenseløs - Hans kjærlighet uforanderlig. Hans nåde evig - styre rettferdig - lederskap behagelig og ryggsekk lett. Han utvelger den som ingenting er, og gjør den selvgode til skamme.
Hans Ord og Hans nåde er nok!
Vi vil gjerne beskrive Ham for deg – Han er ubeskrivelig! - uforståelig! - uslåelig! - uimotståelig! Du får Ham ikke til å miste fatningen. Du får Ham ikke ut av tankene! Du overlever Ham ikke! – du kan ikke leve uten Ham! Fariseerne kunne ikke utholde Ham - de kunne ikke hindre Ham. Pilatus kunne ikke finne feil ved Ham. Herodes kunne ikke drepe Ham. Døden kunne ikke håndtere Ham. Og graven måtte gi slipp på Ham!
Abonner på:
Innlegg (Atom)