Den rette teologi.

Hvordan skal vi vite om en teologi er rett eller gal? Hvem skal veilede oss? Skal vi holde oss til apostelen Paulus, Martin Luther, Åge Åleskjær, Øyvind Gaarder Andersen, eller noen andre? Skal Guds barn ledes av mennesker? Er det de gode læresetningene som skal være drivkraften i våre liv?

Jesus presiserer i Matt. 23, 8-10 at alle disipler er søsken og har én veileder: Kristus. Alle som drives av Guds Ånd er Guds barn ifølge Rom 8,14. Guds Ånd vil trofast lede oss til all Sannhet dvs. til Jesus.

Vi hadde en god venn som var misjonær i Russland. Hans teologi var uklanderlig. Han var en dyktig evangelist og kommunikator. Han siterte alltid rett bibelvers til rett tid og hadde alle svarene. Vi var mange som bad iherdig da han fikk kreft. Kreften spredte seg og han døde raskt noen og førti år gammel. Noen av de som hadde sett opp til ham «døde» samtidig, de mistet Gudstroen. La oss bygge vår tro på Klippen (Kristus) og ikke på løs sand (mennesker).

Det er allikevel alltid lurt å lytte til de som har lest og lært skriften. Kristus oppfordret for eksempel sine egne disipler til å holde og gjøre alt de skriftlærde sa, Matt 23. Ingen kjente Guds skrevne ord bedre enn de skriftlærde. De var uklanderlige teologer. Frukten fra deres liv var allikevel så dårlig at de endte opp med å korsfeste «Ordet».

«På fruktene skal dere kjenne dem», konstaterte Jesus i Matt 7. Stammer frukten fra Livets tre eller kunnskapens tre? Fra kunnskapens tre høstes både «godt» og «ondt», men fra Livets tre høstes overflod av Liv. Frukten som karakteriserer Guds barn er Jesus.

«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre» konstaterte Jesus i Joh. 15. En gren strever ikke for å bære frukt. Grenens oppgaver består i å motta og forvalte. En naturlig gren mottar tre ting: Lys, Næring og CO2. Jo mer treet klarer å motta jo mer assimilat (sukker) blir dannet i grenene. Assimilatene blir fordelt til oppbyggelse av hele treet. Interessant er det at treet i sin interne fordeling av assimilater prioriterer fruktdannelse foran egen vekst. I fruktene finnes såkornet som er begynnelsen til nytt liv og dermed radikal vekst.

Prøv alt og hold fast på det gode oppfordret apostelen Paulus.