Tilbedelse i Ånd og Sannhet.

Mange spør hvor Herrens nærvær er størst? Hvor skal vi søke og tilbe Herren? Skal vi reise til Toronto, Pensacola eller Lakeland? Eller er det mulig å finne Herren hjemme i Norge? Hvilken lokal menighet eller hvilken predikant/evangelist/lovsangsleder har i tilfelle mest salvelse?

Da Guds Sønn vandret på jorden for omtrent 1970 år siden, var jødene overbevist om at stedet for tilbedelse var i Jerusalems tempel. Samaritanerne mente det var mest riktig å tilbe på et fjell i Samaria. Det var der Jesus presiserte, i Johannes 4, at plassen for tilbedelse er “i Ånd og sannhet”.

Hvis noen har studert Jesus, (Ham vi er kalt å følge) så ser vi at Han ofte gikk mot strømmen. Når Han skulle tilbe gikk Han ofte ut av byene - vekk fra menneskene - ut i ødemarken. I ensomhet gjorde Han det høyeste et menneske kan gjøre. Han tilbad Faderen i Ånd og Sannhet. Alt Han trengte fikk Han i tillegg.

Trenger så vi å jage etter velsignelse? Kan vi muligens som vår Mester søke Guds rike og la velsignelsene jage etter oss? Kan vi stole på Herrens ord i Matt 6 som sier: «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg»? Eller må vi stadig søke etter tilleggene?

Det er klart at «nyfrelste» kristne trenger hjelp av hyrder, evangelister, profeter og lovsangsledere i sin søken etter Herren. Det kan allikevel virke som om velferdssamfunnet i kombinasjon med svake, åndelige ledere klarer å holde oss vestlige kristne fanget på et slags «åndelig bleiestadium».

Et åndelig modent menneske tilber Herren i Ånd og sannhet på tross av omgivelser og omstendigheter. En babykristen blir oppglødet først når omgivelsene er lagt til rette, når alle er hyggelige, kosesnakker, smiler og underholder dem. Er vi modnende disipler? Eller er vi åndelige kjempebabyer som jager mellom velsignelse og vekkelse?

Ved å tilbe Faderen i Ånd og sannhet slik Herren ønsker vil vi vokse i styrke og modenhet og bli altmer lik Ham. Dessverre skjer vår «tilbedelse» sjelden foran Herren. Vi «tilber» tv og inernett hvor verdens ånd og løgn manifesterer seg dagen lang. Derfor trenger vi stadige vekkelser og fornyelser for å ikke sovne bort i en evig død.

Ikke bare Herren, men tusenvis av Hans etterfølgere gjennom historien var allikevel sanne tilbedere. De søkte ikke sitt eget, men æret Gud selv om de ble spottet, slått, pisket og fengslet. De var modne kristne som kjente sin Gud. De levde i helliggjørelse, hadde et kontinuerlig rikt indre liv med Gud. De trengte derfor ikke å oppsøke vekkelser og fornyelser for å få det seneste åndelige fornyelseskikket.